Bokmålsordboka
øremerke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å øremerke | øremerker | øremerka | har øremerka | øremerk! |
| øremerket | har øremerket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| øremerka + substantiv | øremerka + substantiv | den/det øremerka + substantiv | øremerka + substantiv | øremerkende |
| øremerket + substantiv | øremerket + substantiv | den/det øremerkede + substantiv | øremerkede + substantiv | |
| den/det øremerkete + substantiv | øremerkete + substantiv | |||
Opphav
av merke (2Betydning og bruk
- sette eiermerke ved brenning, klipping eller lignende i ørene på husdyr
- reservere for et bestemt formål
Eksempel
- renteinntektene ble øremerket for restaurering av festningen