Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 159 oppslagsord

måle

verb

Opphav

norrønt mæla; av mål (

Betydning og bruk

finne størrelse, mengde eller lignende ved hjelp av måleredskap;
ta mål av
Eksempel
- måle lengde og bredde på noe;
- veie og måle;
- måle med lasermåler;
- hun har målt temperaturen
vurdere verdien av;
verdsette
Eksempel
- store beløp målt i kroner;
- et tap som ikke kan måles i penger
ha en viss størrelse eller lengde
Eksempel
- han måler nesten to meter

Faste uttrykk

måle krefter
prøve styrke i konkurranse eller lignende;
kjempe om å bli best;
kappes
måle med øynene
se kritisk granskende på
måle opp
finne eller fastsette målet på noe
de måler opp en tomt;
han målte opp en liter vann
måle seg med
være jevngod med

Artikkelside

kryofor

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av kryos ‘is’ og phoros ‘bærer’

Betydning og bruk

apparat til å måle temperaturfall i en væske som fordamper

Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke, opprinnelig ‘bøying’

Betydning og bruk

geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt;
åpning mellom to rette linjer som skjærer hverandre
posisjon som en ser eller utfører noe fra
Eksempel
- skyte ballen fra altfor skrå vinkel;
- ta bildet fra en annen vinkel
i overført betydning: synsvinkel
Eksempel
- se noe fra ulike vinkler
redskap til å måle (rette) vinkler med
kryss (1, 3) (i fotballmål)
Eksempel
- hun skrudde ballen opp i vinkelen
militær distinksjon (2) i form av en omvendt V
Eksempel
- en korporal med to vinkler på jakka

Faste uttrykk

i vinkel
med 90° vinkel mellom deler i en helhet
dørkarmen er ikke i vinkel;
huset er bygd i vinkel
klikke i vinkel
miste besinnelsen;
bli rasende;
gå fra konseptene
konkav vinkel
vinkel mindre enn 180°
konveks vinkel
vinkel større enn 180°
like vinkel
vinkel på 180° = rett linje
rett vinkel
vinkel på 90°
spiss vinkel
- vinkel under 90°
- i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
  skyte ballen fra spiss vinkel
stump vinkel
vinkel mellom 90° og 180°

Artikkelside

ballong

substantiv hankjønn

Uttale

balonˊg

Opphav

fra fransk; av italiensk balla ‘ball’

Betydning og bruk

hylster, pose (av gummi, plast eller lignende) som er fylt med luft eller med gass som er lettere enn luft
Eksempel
- blåse opp en ballong;
- fargerike ballonger fylt med helium
ballong (1) som politiet bruker for å måle om en fører av et motorisert kjøretøy har drukket alkohol
Eksempel
- politiet bad ham blåse i ballongen
stor, rund beholder av tynt, lufttett materiale som svever i lufta ved å være fylt med gass (2) eller varmluft;
luftballong
Eksempel
- fly rundt jorda i en ballong
beholder av glass (1) med ballongform
- - vinballong

Faste uttrykk

lufta gikk ut av ballongen
interessen, engasjementet for et tiltak eller lignende ble (brått) svekket eller borte

Artikkelside

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

fastsette, bestemme vekten
Eksempel
- veie og måle skolebarna;
- veie en pakke, et brev;
- veie seg hver morgen;
- veie opp 5 kg poteter
- i overført betydning:
  veie flere hensyn mot hverandre
- korrigere for systematiske feil og skjevheter
  det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre
ha en viss vekt
Eksempel
- pakka veier 2 kg;
- veie over 70 kg
- i overført betydning:
  hennes mening veier tungt;
  alle fordelene veier opp ulempen

Faste uttrykk

bli veid og funnet for lett
bli vurdert og avvist
veie ordene sine
tenke seg godt om før en sier noe

Artikkelside

tyngde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þyngd, jamfør tung

Betydning og bruk

det å hvile mot underlaget med en viss kraft;
det å være tung;
vekt
Eksempel
- måle høyden, bredden og tyngden til vogntoget;
- taket kollapset under tyngden av snøen;
- han la hele tyngden mot døra
i fysikk: tyngdekraft
trykk, press
Eksempel
- uttale ordet med tyngden på første stavelse
følelsesmessig byrde;
tyngsel
Eksempel
- kjenne tyngden av ansvaret;
- under tyngden av økonomiske bekymringer
stor vekt som noe har, blir tillagt eller er framført med;
pondus, verdi (2)
Eksempel
- ha politisk tyngde;
- en professor med stor faglig tyngde;
- meningene hans har stor tyngde
i bestemt form entall: mesteparten, storparten
Eksempel
- tyngden av befolkningen

Faste uttrykk

med full tyngde
med full styrke;
av full kraft

Artikkelside

temp

substantiv hankjønn

Opphav

kortord av temperatur

Betydning og bruk

i dagligtale: temperatur (særlig 1)

Eksempel

ta tempen – måle (kropps)temperaturen

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Eksempel
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Eksempel
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Eksempel
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Eksempel
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Eksempel
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Eksempel
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Eksempel
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Eksempel
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Eksempel
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Eksempel
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Eksempel
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Eksempel
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Eksempel
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Eksempel
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Eksempel
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Eksempel
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Eksempel
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

ta av
- fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
- gi ly
  skogen tar av for vinden
- spakne
  vinden tar av
- gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
- begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
- legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
- lette fra bakken
  flyet tok av
- vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
- forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
- fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
- ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
- føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
- inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
- gi plass til (på skole)
  ta opp elever
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
- gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
- ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
- ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
- komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
- kle på seg
- si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
- gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
- ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
- komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
- få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
- bli bedre;
  rette seg
- bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
- drive seg til det ytterste
- arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
- velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
- skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Artikkelside

stridig

adjektiv

Betydning og bruk

trassig, gjenstridig
Eksempel
- være hard og stridig
brukt som etterledd i sammensetninger: i strid med
- - fornuftsstridig
  - lovstridig
  - naturstridig
  - rettsstridig

Faste uttrykk

gjøre noen rangen stridig
konkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere
ingen kan gjøre henne rangen stridig

Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, betydning 5 etter tysk, betydning 6 etter engelsk

Betydning og bruk

hogd trestamme
Eksempel
- kjøre stokker til saga;
- huset var tømret av svære stokker;
- bli stiv som en stokk;
- stå som en stokk
tverrtre
Eksempel
- dørstokk, sengestokk
stav
Eksempel
- gå med stokk;
- spaserstokk, taktstokk
- i sammensetninger: stav til å måle med
  tommestokk, gradestokk
(tykk) stengel på visse planter
Eksempel
- rotstokk, vinstokk
langstrakt, rund malmforekomst
flokk, stab (3)
Eksempel
- arbeidsstokk
- sett (1, 1), samling (3)
  kortstokk

Faste uttrykk

gå over stokk og stein
- gå gjennom ulendt terreng
  kjøreturen gikk over stokk og stein
- gå uvørent eller slurvete for seg;
  være ute av kontroll
  utviklingen har gått over stokk og stein i det siste

Artikkelside

Nynorskordboka 237 oppslagsord

måle 1

måla

verb

Opphav

norrønt mæla; av mål (

Tyding og bruk

finne storleik, mengd eller liknande med hjelp av målereiskap;
ta mål av
Døme
- måle lengda og breidda på noko;
- vege og måle;
- måle temperaturen
vurdere verdien av;
verdsetje
Døme
- avkasting målt i utanlandsk valuta;
- eit tap som ikkje kan målast i pengar
ha ein viss storleik eller lengd
Døme
- han måler nesten to meter

Faste uttrykk

måle krefter
prøve styrke i konkurranse eller liknande;
kjempe om å bli best;
kappast
måle med auga
sjå kritisk granskande på
måle opp
finne eller fastsetje målet på noko
måle opp ei tomt;
måle opp tre meter til kjoletøy;
måle opp to liter vatn
måle seg med
vere jamgod med

Artikkelside

måle 2

måla

verb

Opphav

norrønt mála; av lågtysk malen

Tyding og bruk

dekkje med måling
Døme
- måle huset;
- måle stolen kvit
lage målarstykke
Døme
- måle landskapsbilete;
- Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
Døme
- han målar situasjonen temmeleg svart;
- redsla stod måla i andletet hennar

Faste uttrykk

måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
måle med brei pensel
skildre i kraftige og tydelege ordelag
måle seg
sminke seg
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
måle ut
skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
måle ut om studentlivet

Artikkelside

sjølvportrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bilete som ein person lagar av seg sjølv, til dømes ved å teikne eller måle
skildring som ein forfattar gjev av seg sjølv

Artikkelside

kunstmåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lage bilete med å måle med til dømes oljemåling (1) eller akvarell (2)

Døme

ho liker å drive med kunstmåling på fritida

Artikkelside

kryofor

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av kryos ‘is’ og phoros ‘berar’

Tyding og bruk

apparat til å måle temperaturfall i ei væske som fordampar

Artikkelside

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; samanheng med gå (

Tyding og bruk

det å gå på føtene;
gåing (1, gonge (1;
ganglag
Døme
- gang kring juletreet;
- gå den tunge gangen til kemneren;
- kjenne nokon på gangen
- - altargang
  - kappgang
  - passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
- livsens gang;
- gangen i arbeidet;
- gangen i filmen;
- arbeidet går sin vande gang
- - handlingsgang
  - saksgang
esing (1, gjæring (1)
Døme
- få gang i ølet;
- setje gang på deigen
gjæringsmiddel, gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);
entré, korridor
Døme
- vente ute på gangen;
- set skoa frå deg i gangen
smal passasje eller veg
- - grusgang
  - hagegang
  - singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
- grave gangar i jorda
- - gallgang
  - gruvegang
  - øyregang
malmåre
porsjon, omgang (1;
sett (1
Døme
- ein gang mat;
- ein gang sengeklede

Faste uttrykk

gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart;
i verksemd, i drift;
i gjenge
toget er i gang;
setje klokka i gang;
kome i gang med arbeidet;
krigen er i full gang;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang

Artikkelside

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

djevelen;

faen (, fan (

Døme

vere styggare enn fanden sjølv

Faste uttrykk

dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
fate
Døme
- ta tauet;
- ho tok hardt i guten;
- ta boka frå bordet;
- han tek fram koppane;
- du må ta veska opp frå golvet
fange;
få tak i
Døme
- ta laksen i garn;
- ho tok fisk på snøre;
- dei har teke tjuven;
- ta nokon til fange
eigne til seg;
skaffe, hente;
krevje;
stjele
Døme
- ta lærdom av noko;
- ta heim varer;
- ta pengar ut av banken;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- sitatet er teke frå Snorre;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- banken tok høg rente;
- ta 650 kroner for turen;
- ta lommeboka frå nokon
få makt over;
tvinge til seg;
erobre
Døme
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- generalane har teke makta i landet;
- dei tok over styret;
- ta roret;
- faen ta deg!
- han tok henne fleire gonger
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne;
fjerne
Døme
- nabohuset tek sola;
- han tok luven frå konkurrentane;
- ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand;
overmanne, gripe
Døme
- sinnet tok han;
- gråten tek henne
kome borti;
røre, nå
Døme
- ikkje ta på den nymåla veggen!
- ta seg på kneet;
- det gjer vondt å ta på såret;
- vatnet er for varmt å ta i;
- ho tok varsamt på handa hans;
- ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
- flyet tek bakken;
- dei tok land lengst mot nord;
- bordet tok i veggen
verke på ei overflate;
kjennast, merkast;
røyne
Døme
- høvelen tek dårleg;
- dei nye skoa tek over rista;
- vinden tok godt;
- det tek i knea;
- sjukdomen tok på han;
- arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat;
lage
Døme
- ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve;
lage;
fotografere
Døme
- ta oppvasken;
- ta ei avskrift;
- ho tok eit bilete
ha evne til å greie;
meistre
Døme
- båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
- ta gullmedalje;
- ta stikk
bruke
Døme
- ta noko som mønster;
- dei tok tida til hjelp;
- ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ;
plukke ut
Døme
- eg tek den grå dressen;
- han tok parti for dei svake;
- ta nokon som vitne;
- ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
Døme
- ta tran;
- ho tek seg ein matbit
måle (1, 1)
Døme
- ta temperaturen;
- skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
- det tok lang tid;
- møblar som tek stor plass
ha plass til;
romme
Døme
- spannet tek to liter;
- ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- han tok trappa i eitt byks;
- ho tek båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- ta toget;
- dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte;
forstå, tolke
Døme
- han tok det bra;
- dei tok det med fatning;
- dei tek det tungt;
- ta noko på alvor;
- du tek feil;
- ta noko bokstavleg;
- ta nokon med det gode;
- ho tok forklaringa raskt;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
setje i verk ei viss handling
Døme
- ta mot til seg;
- ta seg saman;
- ta til vitet;
- ta ordet;
- ta ei avgjerd;
- ta sjansen;
- ta til nåde;
- ta i eid;
- ta ansvaret for noko;
- ta skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta hemn;
- ta avskil;
- ta eksamen;
- ta seg ein tur;
- ta seg til noko;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
utvikle
Døme
- ta form;
- ta koking;
- ta eld;
- treet har teke skade av tørken;
- ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- eit verb som tek objekt;
- nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta av
- fjerne (frå)
  ta av loket;
  ho tok av kåpa;
  lensmannen vart teken av saka
- gje ly, gje livd;
  live (4, 1)
  ta av for vinden
- spakne
  vinden tok av utover dagen
- gå ned i vekt
  han har teke av i det siste
- byrje å stige kraftig;
  nå store høgder
  salet av el-bilar har teke av
- leggje til side;
  halde av;
  reservere
  ta av ei vare til nokon
- lette frå bakken
  flyet tok av
- vike av frå ei retning
  dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
- fange opp;
  motta
  ho tek imot ballen;
  ta imot helsinga
- ynskje velkomen (og sleppe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tek imot mykje kjeft
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
- gje plass til (på skule)
  ta opp studentar
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- leggje fram (ei sak eller liknande);
  fremje
  ta opp saka til drøfting;
  ta opp problema
- gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
- ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
  dei skal ta over butikken
- ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
  ta over som finansminister
- kome i staden for
  asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev;
tære på;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
- kle på seg
- vere villig til å ta ansvar for
  ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
- gjere, utføre
  ho tok seg av førebuingane
- ha omsorg for
  ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
- kome seg inn
  nokon hadde teke seg inn i bygget
- få igjen krefter;
  samle seg
  det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
- bli betre;
  rette seg
- bli sterkare;
  auke
  vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller liknande)
  ta ut pengar;
  ho har teke ut ferie i juli
- velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
  ta ut laget
- skaffe offentleg kunngjering om
  ta ut separasjon;
  ta ut tiltale

Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
posisjon som ein ser eller gjer noko frå
Døme
- eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
- ta biletet frå ein annan vinkel
i overført tyding: synsvinkel
Døme
- sjå noko frå ulike vinklar
reiskap til å måle (rette) vinklar med
kryss (1, 3) (i fotballmål)
Døme
- skotet gjekk heilt opp i vinkelen
militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
Døme
- ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

bein/like vinkel
vinkel på 180° = rett linje
i vinkel
med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
dørkarmen er ikkje i vinkel;
stova er bygd i vinkel
klikke i vinkel
miste fatninga;
bli rasande;
gå frå konsepta
konkav vinkel
vinkel mindre enn 180°
konveks vinkel
vinkel større enn 180°
rett vinkel
vinkel på 90°
spiss vinkel
- vinkel under 90°
- i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
  skyte ballen frå spiss vinkel
stump vinkel
vinkel mellom 90° og 180°

Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i tyding 1–7, trykklett i tyding 8–10; truleg samanheng med vilje (

Tyding og bruk

godt, bra
Døme
- stå vel til;
- leve vel;
- vel møtt!
- vel heim!
- gjere vel – gjere ei god gjerning;
- gjer så vel! – ver så god!
- kome vel med;
- det er vel og bra
nøye (2, omhugsamt
Døme
- sjå vel etter;
- tenkje seg vel om;
- det var vel laga
tydeleg, skilleg
Døme
- høyre, sjå noko vel
gjerne, utan bry eller strev
Døme
- dei kunne vel ha gjort det
rikeleg;
fullt ut; jamfør òg så vel som
Døme
- kåpa var vel lang;
- godt og vel 50 hl sild;
- 50 hl og vel så det;
- vente både vel og lenge;
- løna var vel fortent
i vedgåing: rett nok
Døme
- vel er det sant, men ikkje ærefullt;
- det kan vel vere at det er slik
i, som stadfesting, oppsummering:
Døme
- vel, så gjer vi det;
- vel, slik er stoda;
- ja vel, er det slik å forstå
for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
Døme
- det ser du vel!
- kvar går turen? – Til fjells vel!
for å uttrykkje det sannsynlege: nok, truleg, venteleg
Døme
- ja, det er vel slik;
- det kan vel hende;
- ho greier det vel
i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
Døme
- du er vel frisk?
- du kjem vel i kveld?
- det er vel aldri nypresten?

Faste uttrykk

måle vel
gje godt mål
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp

Artikkelside

Side 1 av 24

Resultat per side: