Avansert søk

188 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!

lure 2

verb

Opphav

trolig samme opprinnelse som lure (1

Betydning og bruk

ta seg en lur (2;
sove litt;

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lurt gjemmested;
    • det var ikke så lurt likevel;
    • lur du er!
    • lur som en rev
    • brukt som adverb:
      • blunke lurt
  2. Eksempel
    • det er lurt å spørre først
  3. Eksempel
    • isen kan være lur

 5

adverb

Opphav

norrønt svá

Betydning og bruk

  1. brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt;
    Eksempel
    • først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter;
    • da jula kom, så satte kulda inn;
    • først til Bodø, så til Tromsø;
    • så var det det ene og så det andre;
    • så en dag ringte det på døra
  2. som en følge eller konsekvens av det som kommer før;
    Eksempel
    • så er den saken avgjort;
    • hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil;
    • ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen;
    • når du ikke vil, så må du;
    • kom hit, så skal du få se;
    • så er den saken avgjort
  3. i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
    Eksempel
    • det er ikke så lite;
    • de brukte så altfor lang tid;
    • det er ikke så sikkert;
    • jeg har det ikke så verst;
    • du tar så skammelig feil;
    • det har du så evig rett i;
    • nei, så sørgelig!
    • det er ikke så nøye;
    • jeg sier så mange takk;
    • folk sier så mye;
    • det var så vakkert vær;
    • vi ses ikke så ofte;
    • ble du så redd?
    • de er pokker så lure;
    • tre ganger så mange;
    • dobbelt så stor;
    • så stor som du er, burde du vite bedre;
    • skrik ikke så høyt!
  4. i større grad enn forventet
    Eksempel
    • jeg er så dum!
    • au, det svir så;
    • det blåser så ute i dag;
    • den koster så mye
  5. på den eller den måten;
    Eksempel
    • én vil ha det så, en annen så;
    • var det så du sa?
    • de sier så;
    • om jeg må si det så;
    • det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse;
    • nei, nei, ikke så;
    • så må du gjøre
  6. i tillegg;
    Eksempel
    • grønnsaker er godt, og så er det sunt;
    • hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
  7. som refererer til noe tidligere;
    dette, slik
    Eksempel
    • de sier så;
    • var det så du tenkte å gjøre det?
    • i så fall
  8. brukt forsterkende;
    Eksempel
    • hvor en så kommer;
    • han lover hva det så skal være
  9. brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
    Eksempel
    • så, du har ikke kjennskap til dette?
    • så, du vil ikke?
  10. brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet eller lignende;
    Eksempel
    • så, da var vi ferdige her

Faste uttrykk

  • om så bare
    i det minste
    • du må komme inn, om så bare et kvarter;
    • du må spise litt, om så bare et knekkebrød
  • om så er
    hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
    • vi kan begynne i morgen, om så er
  • så der
    ikke særlig bra;
    så som så
    • været var så der hele ferien
  • så lenge
    • inntil videre;
      foreløpig (1)
      • du kan vente her så lenge
    • brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
      • ha det bra så lenge!
  • så som
    brukt foran oppregning: som, for eksempel
    • strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
  • så som så
    ikke særlig bra
    • eksamen gikk så som så
  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøste
    • så, så, dette ordner seg

sluntre unna

Betydning og bruk

prøve å slippe unna (plikter eller arbeid);
lure seg unna;
Eksempel
  • naboene sluntret unna dugnaden

sluntre

verb

Betydning og bruk

arbeide sent og dovent
Eksempel
  • sluntre med renholdet

Faste uttrykk

  • sluntre unna
    prøve å slippe unna (plikter eller arbeid);
    lure seg unna
    • naboene sluntret unna dugnaden

spille 3, spelle

verb

Opphav

fra lavtysk spelen, spillen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola spilte i snøkrystallene
  2. drive med eller delta i ball- eller kulespill
    Eksempel
    • spille fotball;
    • de spilte mot et utenlandsk lag
  3. delta i spill med kort, terninger eller lignende
    Eksempel
    • spille bridge
  4. satse penger;
    vedde
    Eksempel
    • spille på travbanen;
    • ha noen kroner å spille for
  5. frambringe musikk
    Eksempel
    • spille en sonate;
    • spille plater;
    • spille på fiolin;
    • spille i korps
  6. om fugl: frambringe paringslyd
    Eksempel
    • århanen spiller oppe i åsen
  7. utføre en teaterrolle, filmrolle eller lignende;
    oppføre
    Eksempel
    • spille revy;
    • spille en rolle godt;
    • teateret spiller nå Peer Gynt
  8. Eksempel
    • spille idiot

Faste uttrykk

  • spille ballen over til
    overlate neste trekk til
    • staten spiller her ballen over til kommunene
  • spille en rolle
    ha en betydning;
    påvirke
    • landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred;
    • det spilte ingen rolle om hun trodde på ham
  • spille et høyt spill
    ta en stor sjanse
  • spille fallitt
    mislykkes
    • prosjektet har spilt fallitt
  • spille for galleriet
    appellere bevisst til massen eller publikum på en lettvint måte
  • spille inn
    • ta opp, lage (en film eller lignende)
      • spille inn en plate
    • gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller lignende)
      • filmen har spilt inn store summer
    • ha noe å si
      • beløpets størrelse vil spille inn;
      • andre hensyn kan spille inn;
      • økonomiske forhold vil spille inn
  • spille med
    være delaktig i;
    ha innvirkning på
    • spille med i et nettverk;
    • politikerne må spille med
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • spille noen et puss
    lure eller narre noen
  • spille noen ut over sidelinja
    sette noen ut av spill;
    gjøre noen maktesløs
  • spille opp
    begynne spillet
    • spille opp til dans
  • spille på lag
    samarbeide
  • spille på mange strenger
    være allsidig
  • spille på noe
    utnytte noe
    • regissøren spiller bevisst på våre forventninger
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • spille ut
    ha utspillet
  • spille ut mot
    sette opp mot (hverandre)

innspill, innspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i fotball, håndball og lignende: pasning fra siden og inn foran mål
    Eksempel
    • ha flere lure innspill foran mål
  2. i overført betydning: idé eller forslag
    Eksempel
    • komme med et nytt og fruktbart innspill i debatten

undre seg

Betydning og bruk

Se: undre
  1. være forundret;
    Eksempel
    • de undrer seg over fenomenet
  2. spekulere, lure;
    Eksempel
    • han undret seg på hva som ville skje

tilsnike seg

Betydning og bruk

lure til seg;
Eksempel
  • tilsnike seg fordeler

Nynorskordboka 94 oppslagsord

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar

lure 2

lura

verb

Opphav

truleg same opphav som lure (1

Tyding og bruk

ta seg ein lur (2;
sove litt;

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein lur gøymestad;
    • det var ein lur plan;
    • no må vi finne på noko lurt!
    • lur som ein rev
    • brukt som adverb:
      • smile lurt
  2. Døme
    • det er lurt å spørje kjentfolk
  3. Døme
    • isen kan vere lur

sjølvbedrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å lure seg sjølv;
Døme
  • det er sjølvbedrag å tru noko slikt

gonge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ganga; samanheng med (1 og gang

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    måte å gå på;
    Døme
    • gå i sakte gonge;
    • ha lett gonge;
    • kjenne nokon på gonga;
    • ein times gonge herifrå
  2. rørsle, funksjon, drift
    Døme
    • kome i gonge;
    • få noko i gonge;
    • i full gonge
  3. Døme
    • gå på gonger
  4. Døme
    • få gonge på ølet

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • vere på gonga
    skulle til å gå

vasskorpe, vass-skorpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • liggje og lure i vasskorpa
    snart kome til å gjere seg gjeldande;
    vente på eit godt høve;
    vente på eit gjennombrot

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; samanheng med under (2

Tyding og bruk

  1. i retning bort frå;
    utanom
    Døme
    • sleppe unna forfølgjarane;
    • kome seg unna politiet;
    • styre unna trafikken
  2. bort frå plikt, fare eller liknande som ein vil unngå
    Døme
    • lure seg unna arbeidet;
    • halde seg unna alkohol;
    • trekkje seg unna slåstinga
  3. i ein viss avstand frå;
    borte frå
    Døme
    • ei mil unna land;
    • han fann seg ein plass eit stykke unna dei andre
  4. i same lei som
    Døme
    • ro unna vinden
  5. ned frå, nedover
    Døme
    • det dryp unna taket;
    • gå unna bakken
  6. fram frå, til dømes om noko som har vore under eller bak
    Døme
    • ta stolen unna bordet;
    • sola kjem unna fjellet
  7. brukt som adverb: bort (frå person, stad eller stode);
    i ei anna retning enn før
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • kome seg unna;
    • sleppe unna;
    • ho snudde seg unna;
    • ho måtte bøye unna for presset
  8. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på ein annan stad);
    til sides
    Døme
    • dei skremde hunden unna;
    • flytte noko unna;
    • gøyme noko unna;
    • dei har halde unna ein million
  9. brukt som adverb: borte (frå ein stad, eit tidspunkt eller ein tilstand)
    Døme
    • halde seg unna;
    • ligg unna sakene mine!
    • dei bur eit stykke unna;
    • jula er ikkje langt unna;
    • freden tyktes lenger unna enn nokon gong
  10. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Døme
    • ho fekk oppvasken unna i ein fei;
    • du må gjere unna arbeidet
  11. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller vanskar
    Døme
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    utan opphald;
    i eitt;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna veg!
    gje plass!

undre 2

undra

verb

Opphav

norrønt undra; samanheng med under (1

Tyding og bruk

  1. gjere undren;
    forundre, overraske;
    jamfør undrande
    Døme
    • det undrar meg at han gjorde dette;
    • det skulle ikkje undre meg
  2. lure på
    Døme
    • eg undrar om han kjem

Faste uttrykk

  • undre seg
    • vere forundra;
      undrast (1)
      • undre seg over slik framferd
    • spekulere, lure;
      undrast (2)
      • undre seg på korleis det heng saman

undrast

verb

Opphav

norrønt undrast

Tyding og bruk

  1. vere forundra;
    Døme
    • ein må undrast om det som skjedde
  2. tenkje over, lure, spekulere;
    Døme
    • undrast på korleis det vil gå;
    • det har eg undrast mykje på

Faste uttrykk

  • ikkje å undrast på
    rimeleg, forståeleg
    • det er ikkje å undrast på at mismotet tok overhand

stry

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strý

Tyding og bruk

korte og grove trevlar av hamp eller lin;
jamfør dyttestry
Døme
  • stry som låg att etter spinninga

Faste uttrykk

  • lure/narre nokon opp i stry
    lure nokon grundig (så hen får vanskar)
    • kommunen lurer innbyggjarane opp i stry;
    • den tiltalte hevda han var narra opp i stry