Bokmålsordboka
blunde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blunde | blunder | blunda | har blunda | blund! |
| blundet | har blundet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blunda + substantiv | blunda + substantiv | den/det blunda + substantiv | blunda + substantiv | blundende |
| blundet + substantiv | blundet + substantiv | den/det blundede + substantiv | blundede + substantiv | |
| den/det blundete + substantiv | blundete + substantiv | |||
Opphav
norrønt blunda, av blundr; jamfør blundBetydning og bruk
sove lett en liten stund
Eksempel
- prøv om du kan blunde litt;
- jeg har visst blundet noen minutter