Avansert søk

79 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem

luke 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘trekke, nappe’

Betydning og bruk

  1. renske ugress med hånd (og samtidig tynne ut plantene)
    Eksempel
    • luke et bed;
    • luke ugress
  2. i overført betydning: fjerne noe uønsket fra en helhet
    Eksempel
    • luke ut de verste feilene i stilene

snusing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å aktivt trekke luft inn gjennom nesa for å lukte
    Eksempel
    • hundene ble gradvis vant til hverandre med snusing og hilsing
  2. bruk av tobakksproduktet snus (2)
    Eksempel
    • røyking og snusing

snøse

verb

Opphav

trolig beslektet med snuse

Betydning og bruk

  1. lukte, snuse (1)
    Eksempel
    • snøse borti alt
  2. blåse i nesen;

snuse

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; trolig beslektet med snute (1

Betydning og bruk

  1. kjenne lukten av noe ved å dra luft gjennom nesa;
    lukte undersøkende
    Eksempel
    • bikkja snuste på meg
  2. Eksempel
    • gå og snuse
  3. i overført betydning: være nær ved å oppnå noe
    Eksempel
    • idrettstalentet snuste på verdensrekorden i gårsdagens løp
  4. bruke snus (2)
    Eksempel
    • noen av dem har prøvd å snuse

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nesen i (andres saker)
    • snuse rundt i folks privatliv
  • snuse opp
    oppspore

tefte

verb

Betydning og bruk

  1. særlig om dyr: være (3, 1), lukte (1)
  2. i overført betydning: komme på sporet av
    Eksempel
    • de klarte å tefte det beste med byen

stinke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gi fra seg stank;
    lukte vondt;
    jamfør stinkende
    Eksempel
    • det stinket av råtten fisk
  2. i overført betydning: virke motbydelig
    Eksempel
    • selvros stinker
  3. i overført betydning: være veldig dårlig
    Eksempel
    • laget har et forsvar som stinker

sniffe

verb

Opphav

av engelsk sniff ‘snuse (inn)'

Betydning og bruk

  1. lukte eller snuse
    Eksempel
    • hunden sniffer og snuser på alt
  2. innta pulver eller damp gjennom nesen
    Eksempel
    • sniffe kokain;
    • sniffe lynol

lukte lunta

Betydning og bruk

ane uråd;
få mistanke;

skipshund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund (1) som en holder om bord på skip
Eksempel
  • skipshunden kunne lukte land på lang avstand

Nynorskordboka 42 oppslagsord

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Tyding og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Døme
    • lukte på blomstrane;
    • eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
  2. sende ut;
    gje frå seg lukt;
    Døme
    • eplet luktar godt;
    • det luktar stramt her;
    • det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    halde på med noko overflatisk;
    halde på med noko i kort tid
    • eg har lukta litt på læraryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noko
    • eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
  • pengar luktar ikkje
    pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei

luke 2

luka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘rykkje, nappe’

Tyding og bruk

  1. reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
    Døme
    • luke eit bed;
    • luke ugras;
    • luke gulrot
  2. i overført tyding: ta vekk noko uønskt frå ein heilskap
    Døme
    • luke ut dei verste feila i stilane

snusing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å aktivt trekkje inn luft gjennom nasen for å lukte
    Døme
    • kvelpane fekk mykje tid til snusing og leiking
  2. bruk av tobakksproduktet snus (2)
    Døme
    • røyking og snusing

snøse

snøsa

verb

Opphav

truleg samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. lukte, snuse (1)
    Døme
    • snøse borti alt
  2. blåse i nasen;
    Døme
    • snøse som ein kval

snuse

snusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
    lukte granskande
    Døme
    • bikkja snuste og slikka;
    • hunden snuste på meg
  2. Døme
    • gå og snuse;
    • snuse etter noko
  3. i overført tyding: vere nær ved å nå eit mål
    Døme
    • snuse på ny jobb
  4. bruke snus (2)
    Døme
    • enkelte av dei har prøvd å snuse

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nasen i (sakene til anna folk)
  • snuse opp
    spore opp

geise

geisa

verb

Opphav

norrønt geisa ‘velte fram’; truleg samanheng med gøyse (2 og gyse (1

Tyding og bruk

  1. lukte sterkt;
    ose, eime
    Døme
    • det geisar av den skjemde fisken
  2. Døme
    • geise etter middagen

nase 2

nasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av nase (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kua nasa på maten;
    • nase opp noko
  2. Døme
    • nase etter noko

stinke

stinka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje frå seg stank;
    lukte vondt;
    jamfør stinkande
    Døme
    • gatene stinka av søppel
  2. i overført tyding: verke motbydeleg
    Døme
    • sjølvros stinkar
  3. i overført tyding: vere veldig dårleg
    Døme
    • fagkunnskapen min stinkar

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag
  3. gjenstand av kork (1, 2)
    Døme
    • flyte som ein kork
  4. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

svi 2, svide 2

svida

verb

Tyding og bruk

  1. brenne noko lett (i overflata) så det får skade
    Døme
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
  2. brenne inn (eit merke)
    Døme
    • svi namnet sitt på fjøla
  3. koke så det lagar seg skover
    Døme
    • ho har svidd grauten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    verke mistenkjeleg
    • heile saka luktar svidd
  • svi av
    • brenne bort (vegetasjon)
      • dei svidde av lyngen
    • bruke opp;
      øyde opp
      • svi av millionar på uteliv