Avansert søk

776 treff

Bokmålsordboka 403 oppslagsord

kraftig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. full av kraft;
    Eksempel
    • en kraftig kar;
    • to kraftige armer;
    • en kraftig motor;
    • vi trenger en kraftigere kjetting
  2. med stor styrke;
    Eksempel
    • et kraftig jordskjelv;
    • en kraftig forkjølelse;
    • få et kraftig slag i hodet;
    • den kraftigste vinden treffer kysten rundt midnatt
  3. Eksempel
    • det bør settes en kraftig stopper for ulovlig omsetning av rusdrikk
  4. Eksempel
    • god og kraftig kost
  5. brukt som adverb: svært, mye
    Eksempel
    • protestere kraftig;
    • prisene gikk kraftig i været

teppebombe

verb

Opphav

etter engelsk carpet-bomb

Betydning og bruk

  1. ødelegge et område fullstendig gjennom tett og kraftig bombing
    Eksempel
    • enorme landområder ble så å si teppebombet
  2. i overført betydning: bli utsatt for noe i svært store mengder
    Eksempel
    • tv-kanalen teppebomber seerne med reklame

overlydssmell

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk supersonic bang

Betydning og bruk

kraftig drønn som oppstår når et fly kommer opp i eller ned i lydens hastighet

stjernesmell

substantiv intetkjønn

Opphav

etter svensk

Betydning og bruk

  1. hard, kraftig smell
  2. i overført betydning: dundrende tap;
    Eksempel
    • laget gikk på en stjernesmell i den siste hjemmekampen

kaldblodshest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kraftig hest med rolig gemytt av europeisk rase;
Eksempel
  • fjording og dølehest er typiske kaldblodshester

tute 2

verb

Betydning og bruk

  1. lage lange, høye lyder
    Eksempel
    • ulven tuter;
    • ugla tutet i tretoppen;
    • vinden tuter mellom husene
  2. lage (lange) toner med et musikkinstrument, signalinstrument eller lignende
    Eksempel
    • tute i hornet;
    • bilen tutet på fotgjengeren;
    • båten tutet da den la fra kai;
    • bilistene tuter utålmodig
  3. gråte kraftig og intenst;
    Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tut og kjør
    det å gjøre noe hodestups, uten å tenke på konsekvensene;
    det å gjøre noe uplanlagt
    • kampen var tut og kjør;
    • utbyggingen av bydelen var bare tut og kjør
  • tute med ulvene
    gjøre som de en omgås med gjør
    • en må tute med de ulvene en er sammen med;
    • de tutet med de store ulvene
  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger

uværssenter, uværssentrum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

midtpunkt i lavtrykksområde som gir mye nedbør eller kraftig vind
Eksempel
  • vinden blir kraftigst like sør for uværssenteret

grov

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sammensatt av store deler eller partikler;
    storbygd, tykk, kraftig, klumpete;
    til forskjell fra fin (9)
    Eksempel
    • grovt tømmer;
    • grove lemmer;
    • grov sand;
    • spise grovt brød til frokost;
    • begynn med det grøvste sandpapiret
  2. unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
    Eksempel
    • gjengi fortellingen i grove trekk;
    • rapporten gir en grov indikasjon på utviklingen
    • brukt som adverb
      • arbeidet er grovt utført;
      • skjære grovt til
  3. stor, alvorlig, brutal
    Eksempel
    • fortelle en grov løgn;
    • bruke grovere virkemidler;
    • grov smiger;
    • en grov feil;
    • ta grov betaling;
    • grov vold
    • brukt som adverb
      • tjene grovt;
      • den tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt
  4. mørk, dyp
    Eksempel
    • de hørte en grov stemme
  5. drøy, udannet, uhøflig, rå;
    som er på kanten
    Eksempel
    • grov oppførsel;
    • hun fortalte ham en grov historie;
    • komme med grove påstander;
    • du må slutte å være så grov i kjeften

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigste eller mest vesentlige;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølger

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; beslektet med streng (1

Betydning og bruk

  1. hard (3) og nådeløs;
    urokkelig, stri
    Eksempel
    • være en streng far;
    • være streng, men rettferdig;
    • vi må stille strengere krav;
    • strenge regler;
    • få lovens strengeste straff;
    • være under streng bevoktning
    • brukt som adverb:
      • dømme noen strengt;
      • se strengt på noen
  2. Eksempel
    • strenge vintre;
    • streng kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  3. Eksempel
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • holde strengt på tradisjonene;
      • her er røyking strengt forbudt

Faste uttrykk

  • strengt tatt
    i virkeligheten;
    sant å si;
    i grunnen;
    egentlig (3), faktisk (2)
    • jeg kan kjøre deg selv om du strengt tatt burde greie å gå dit;
    • det er strengt tatt ikke bussene, men bussjåførene som streiker

striregn, stridregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kraftig regn;
Eksempel
  • i morgen er det meldt striregn nesten hele dagen

Nynorskordboka 373 oppslagsord

kraftig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. full av kraft;
    Døme
    • ein kraftig kar;
    • ein kraftig motor
  2. med stor styrke;
    Døme
    • eit kraftig slag i hovudet;
    • jordskjelvet vart etterfølgt av eit enda kraftigare skjelv;
    • den kraftigaste stormen i manns minne
  3. Døme
    • setje ein kraftig stoppar for noko
  4. Døme
    • god og kraftig mat
  5. brukt som adverb: ofseleg, høglydt;
    Døme
    • protestere kraftig;
    • prisane går kraftig opp

vekkjar, vekkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. apparat eller liknande som vekkjer (2 ein
    Døme
    • slå av vekkjaren
  2. i overført tyding: hending eller oppleving som gjev ettertanke;
    Døme
    • ulykka var ein kraftig vekkjar

teppebombe

teppebomba

verb

Opphav

etter engelsk carpet-bomb

Tyding og bruk

  1. øydeleggje eit område fullstendig gjennom tett og kraftig bombing
    Døme
    • dei teppebomba byen til han låg i ruinar
  2. i overført tyding: bli utsett for noko i svært store mengder
    Døme
    • han vart teppebomba av telefonoppringingar

kaldblodshest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kraftig hest med roleg gemytt av europeisk rase;
Døme
  • fjording og dølahest er typiske kaldblodshestar

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1

Tyding og bruk

  1. lage lange, høge lydar;
    Døme
    • ugla tuta;
    • hundane tutar;
    • vinden tutar rundt hushjørna
  2. lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
    Døme
    • tute i hornet;
    • bilisten tutar på syklisten;
    • toget tuta da det kom inn på stasjonen
  3. gråte kraftig og intenst;
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tut og køyr
    det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
    det å gjere noko uplanlagd
    • andreomgangen var mykje tut og køyr;
    • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
  • tute med ulvane
    gjere som dei ein omgåst
    • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
    • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet

uvêrssenter, uverssenter, uvêrssentrum, uverssentrum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

midtpunkt i lågtrykksområde som gjev mykje nedbør eller kraftig vind
Døme
  • uvêrssenteret ligg rett utanfor kysten

uvêr, uver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hardt og stygt vêr med sterk vind eller mykje nedbør
    Døme
    • uvêret rasar;
    • det sette inn med uvêr;
    • kampen vart utsett grunna uvêr;
    • bli ramma av uvêr;
    • vêrmeldinga spår eit kraftig uvêr langs kysten
  2. i overført tyding: kaotisk eller krevjande situasjon eller omstende;
    Døme
    • hamne i politisk uvêr;
    • krigen leidde til eit økonomisk uvêr

Faste uttrykk

  • som eit uvêr
    svært raskt eller svært mykje
    • syklisten fauk som eit uvêr ned bakken;
    • hoste som eit uvêr

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • du må bruke grovare sandpapir;
    • kjøpe det grøvste brødet;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer

strikkhopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

aktivitet som går ut på å hoppe ut frå ei høg bru, kran eller liknande med ei lang, kraftig og elastisk line festa til beina, slik at ein fell og blir rykka opp før ein treffer bakken

striregn, stridregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kraftig regn;
Døme
  • det er striregn ute