Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

konsekvens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av consequi ‘følge’; jamfør konsekvent

Betydning og bruk

  1. gjennomført samsvar
    Eksempel
    • det er ingen konsekvens i det han foretar seg
  2. logisk slutning eller følge
    Eksempel
    • trekke konsekvensene av dette standpunktet
  3. følge eller virkning av en utvikling eller av hva noen har gjort
    Eksempel
    • konsekvensene av en krig;
    • ikke kunne overskue konsekvensen

Faste uttrykk

  • ta konsekvensen/konsekvensene
    ta ansvaret for noe en har gjort, og handle ut fra det
    • ungdommene tok konsekvensen av sine handlinger;
    • flertallet har tatt konsekvensene innover seg
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; beslektet med streng (1

Betydning og bruk

  1. hard (3) og nådeløs;
    urokkelig, stri
    Eksempel
    • være en streng far;
    • være streng, men rettferdig;
    • vi må stille strengere krav;
    • strenge regler;
    • få lovens strengeste straff;
    • være under streng bevoktning
    • brukt som adverb:
      • dømme noen strengt;
      • se strengt på noen
  2. Eksempel
    • strenge vintre;
    • streng kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  3. Eksempel
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • holde strengt på tradisjonene;
      • her er røyking strengt forbudt

Faste uttrykk

  • strengt tatt
    i virkeligheten;
    sant å si;
    i grunnen;
    egentlig (3), faktisk (2)
    • jeg kan kjøre deg selv om du strengt tatt burde greie å gå dit;
    • det er strengt tatt ikke bussene, men bussjåførene som streiker
Artikkelside

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr,; jamfør ytre (2

Betydning og bruk

  1. som er lengst ute;
    som ligger lengst borte (fra midten);
    Eksempel
    • de ytterste holmer og skjær;
    • hudens ytterste lag;
    • sette seg på den ytterste stolen
    • brukt som adverb:
      • balansere ytterst på kanten;
      • sitte ytterst ute på neset;
      • ytterst hadde han genser
  2. av høyeste grad;
    sterkest, best, mest ekstrem
    Eksempel
    • i den ytterste nød;
    • havne i det ytterste mørke;
    • disse synspunktene finner en bare på ytterste høyrefløy
    • brukt som adverb:
      • være ytterst forsiktig;
      • det er ytterst sjeldent at en ser nordlys så langt sør;
      • saken er ytterst alvorlig
  3. med mest ugunstig utfall;
    verst
    Eksempel
    • i ytterste konsekvens går vi konkurs;
    • i ytterste fall må vi si opp flere ansatte

Faste uttrykk

  • den ytterste dag
    verdens siste dag;
    dommedag (1)
  • sitt ytterste
    sitt aller beste;
    alt en makter
    • de gjør sitt ytterste for å bidra;
    • yte sitt ytterste
  • til sitt/det ytterste
    til grensen av det mulige;
    maksimalt
    • strekke seg til sitt ytterste;
    • presse maskinen til det ytterste
Artikkelside

vågnad

substantiv hankjønn

Opphav

av våge

Betydning og bruk

  1. det å våge seg på noe som kan gå galt;
    tiltak eller handling der en setter noe på spill;
    Eksempel
    • det er litt av en vågnad
  2. eventuell konsekvens ved en vågnad (1);
    Eksempel
    • på egen vågnad
Artikkelside

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skarp, kvass ende;
    Eksempel
    • spissen på pila
  2. fremste del av noe
    Eksempel
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som utmerker seg;
    Eksempel
    • spissene innenfor arbeiderbevegelsen
  4. i fotball: angrepsspiller som spiller i fremste rekke i laget
    Eksempel
    • den beste spissen på laget;
    • hun spilte spiss for Brann
  5. skjerpende smakstilsetning
    Eksempel
    • maten var god, men manglet den lille ekstra spissen

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i ledelsen av;
    i brodden for
    • stå i spissen for protestene
  • sette en spiss på
    gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
    • kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
  • sette på spissen
    drive til ytterste konsekvens;
    framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
    • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen
Artikkelside

så 5

adverb

Opphav

norrønt svá

Betydning og bruk

  1. brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt;
    Eksempel
    • først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter;
    • da jula kom, så satte kulda inn;
    • først til Bodø, så til Tromsø;
    • så var det det ene og så det andre;
    • så en dag ringte det på døra
  2. som en følge eller konsekvens av det som kommer før;
    Eksempel
    • så er den saken avgjort;
    • hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil;
    • ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen;
    • når du ikke vil, så må du;
    • kom hit, så skal du få se;
    • så er den saken avgjort
  3. i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
    Eksempel
    • det er ikke så lite;
    • de brukte så altfor lang tid;
    • det er ikke så sikkert;
    • jeg har det ikke så verst;
    • du tar så skammelig feil;
    • det har du så evig rett i;
    • nei, så sørgelig!
    • det er ikke så nøye;
    • jeg sier så mange takk;
    • folk sier så mye;
    • det var så vakkert vær;
    • vi ses ikke så ofte;
    • ble du så redd?
    • de er pokker så lure;
    • tre ganger så mange;
    • dobbelt så stor;
    • så stor som du er, burde du vite bedre;
    • skrik ikke så høyt!
  4. i større grad enn forventet
    Eksempel
    • jeg er så dum!
    • au, det svir så;
    • det blåser så ute i dag;
    • den koster så mye
  5. på den eller den måten;
    Eksempel
    • én vil ha det så, en annen så;
    • var det så du sa?
    • de sier så;
    • om jeg må si det så;
    • det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse;
    • nei, nei, ikke så;
    • så må du gjøre
  6. i tillegg;
    Eksempel
    • grønnsaker er godt, og så er det sunt;
    • hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
  7. som refererer til noe tidligere;
    dette, slik
    Eksempel
    • de sier så;
    • var det så du tenkte å gjøre det?
    • i så fall
  8. brukt forsterkende;
    Eksempel
    • hvor en så kommer;
    • han lover hva det så skal være
  9. brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
    Eksempel
    • så, du har ikke kjennskap til dette?
    • så, du vil ikke?
  10. brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet eller lignende;
    Eksempel
    • så, da var vi ferdige her

Faste uttrykk

  • om så bare
    i det minste
    • du må komme inn, om så bare et kvarter;
    • du må spise litt, om så bare et knekkebrød
  • om så er
    hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
    • vi kan begynne i morgen, om så er
  • så der
    ikke særlig bra;
    så som så
    • været var så der hele ferien
  • så lenge
    1. inntil videre;
      foreløpig (1)
      • du kan vente her så lenge
    2. brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
      • ha det bra så lenge!
  • så som
    brukt foran oppregning: som, for eksempel
    • strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
  • så som så
    ikke særlig bra
    • eksamen gikk så som så
  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøste
    • så, så, dette ordner seg
Artikkelside

tankefølge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tankerekke der tankene følger logisk av hverandre;
Artikkelside

ta konsekvensen/konsekvensene

Betydning og bruk

ta ansvaret for noe en har gjort, og handle ut fra det;
Eksempel
  • ungdommene tok konsekvensen av sine handlinger;
  • flertallet har tatt konsekvensene innover seg
Artikkelside

sette på spissen

Betydning og bruk

drive til ytterste konsekvens;
framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon;
Se: spiss
Eksempel
  • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen
Artikkelside

lønn 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt laun

Betydning og bruk

  1. godtgjøring for et arbeid eller en tjeneste;
    Eksempel
    • få lønn for strevet
  2. konsekvens, følge (1, 1);
    straff
    Eksempel
    • få lønn som fortjent;
    • syndens lønn er døden
  3. fastsatt betaling for et arbeid;
    Eksempel
    • ha lav lønn;
    • ha 590 000 i året i lønn;
    • få permisjon med full lønn;
    • lønnen økte med 13 prosent

Faste uttrykk

  • utakk er verdens lønn
    du får ingen takk for det gode du gjør
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

konsekvens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av consequi ‘følgje’; jamfør konsekvent

Tyding og bruk

  1. gjennomført samsvar
    Døme
    • det må vere konsekvens i framstillinga
  2. logisk slutning eller følgje
    Døme
    • trekkje konsekvensar av noko
  3. følgje eller verknad av ei utvikling eller av kva nokon har gjort
    Døme
    • konsekvensane av klimaendringane;
    • redusert vassføring vil vere den mest synlege konsekvensen

Faste uttrykk

  • ta konsekvensen/konsekvensane
    ta ansvaret for noko ein har gjort, og handle ut frå det
    • kommunen må ta konsekvensen av feila;
    • dei måtte ta konsekvensane av handlingane sine
Artikkelside

løn 1, lønn 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt laun

Tyding og bruk

  1. godtgjersle for eit arbeid eller ei teneste;
    Døme
    • få løn for strevet
  2. konsekvens, følgje (1, 1);
    straff
    Døme
    • få løn som fortent
  3. fastsett betaling for eit arbeid;
    Døme
    • ha høg løn;
    • ha 700 000 i året i løn;
    • få permisjon med full løn;
    • løna har auka det siste året

Faste uttrykk

  • utakk er verdas løn
    du får ingen takk for det gode du gjer
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. hard (3) og nådelaus;
    urokkeleg, stri
    Døme
    • vere ei streng mor;
    • vere streng, men rettferdig;
    • få ei streng straff;
    • stille strengare krav til seg sjølv;
    • vere under strengt vakthald;
    • hovudpersonen fekk den strengaste straffa
    • brukt som adverb:
      • dømme nokon strengt;
      • sjå strengt på nokon
  2. barsk, sterk;
    slitsam
    Døme
    • strenge vintrar;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur;
    • ha ei streng teneste
  3. Døme
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • halde strengt på tradisjonane;
      • her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

  • strengt teke
    i røynda;
    sant å seie;
    eigenleg (3), faktisk (2)
    • strengt teke er ikkje edderkoppar insekt;
    • han brukte pengar som han strengt teke ikkje hadde
Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    1. inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    2. brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside

vågnad

substantiv hankjønn

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

  1. det å våge seg på noko som kan gå gale;
    tiltak eller handling der ein set noko på spel
    Døme
    • det var ein vågnad å la ein så ukjend skodespelar få hovudrolla
  2. eventuell konsekvens med ein vågnad (1);
    Døme
    • ta vågnaden på seg;
    • på eigen vågnad
Artikkelside

tilseie

tilseia

verb
kløyvd infinitiv: tilseia

Tyding og bruk

  1. gjere naudsynt;
    Døme
    • alt tilseier at eg blir heime
  2. verke som ein rimeleg eller logisk konsekvens
    Døme
    • karakterane tilseier at du ikkje kjem inn på høgskulen
Artikkelside

drype 1

drypa

verb

Opphav

jamfør norrønt drjúpa; samanheng med drope

Tyding og bruk

  1. falle i dropar
    Døme
    • blodet dryp frå det opne såret;
    • det dryp frå takrenna
  2. gje frå seg dropar
    Døme
    • klesvasken dryp;
    • krana på badet har drope i alle år
  3. kome i små mengder eller litt etter litt
    Døme
    • det begynte å drype inn gratulasjonar;
    • den siste tida har det drope fleire avsløringar frå boka
  4. oppstå fordelar som ein konsekvens av ei større hending eller liknande
    Døme
    • det dryp vel eit par fordelar på deg òg?
    • i tillegg vil pengane drype på andre lokale fotballklubbar
Artikkelside

ingenting å tape

Tyding og bruk

ingen reell risiko eller konsekvens;
Sjå: tape
Døme
  • vi har ingenting å tape på å prøve
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside

tankefølgje, tankefylgje, tankefølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tankerekkje der tankane følgjer logisk av kvarandre;
Artikkelside