Bokmålsordboka
konsekvent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| konsekvent | konsekvent | konsekvente | konsekvente |
Opphav
fra latin , av consequi ‘følge med’Betydning og bruk
- i samsvar med visse prinsipper;
Eksempel
- en konsekvent handlemåte
- brukt som adverb:
- den mistenkte nektet konsekvent;
- følge sin overbevisning konsekvent
- som tenker eller handler logisk
Eksempel
- en konsekvent person