Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
78 treff
Bokmålsordboka
38
oppslagsord
kone
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kona
Betydning og bruk
kvinnelig ektefelle
;
gift kvinne
Eksempel
ha
kone
og barn
;
mann og
kone
;
kona på gården
eldre kvinne
Eksempel
en gammel
kone
Artikkelside
måtte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mátta
, av
mega
‘formå, kunne’
Betydning og bruk
ha tillatelse, anledning
eller
grunn til
;
kunne, få
Eksempel
om jeg så må si det
;
må jeg få presentere deg for min kone?
være nødt til
eller
pliktig til
;
skulle
Eksempel
jeg ville ikke, men jeg
måtte
;
jeg beklager å
måtte
si det
;
det må gjøres
;
det
måtte
til
;
jeg må gå nå
;
huset må bygges om
;
det må være slik
være mulig, sannsynlig, tenkelig, logisk nødvendig
Eksempel
det må kunne forandres
;
du må ha drømt det
;
ingen slipper inn, hvem det så
måtte
være
;
det
måtte
gå slik
om sterk oppfordring, påminning
eller
advarsel:
burde
(1)
Eksempel
du må se deg for!
du må ikke glemme det
;
du må aldri gjøre det mer
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
måtte
du aldri angre!
måtte
det bare gå godt!
Faste uttrykk
må hende
kan hende, kanskje
må vite
kan du vel skjønne
jeg ble trett, må vite
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klókr
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som har god forstand
;
forstandig
, klartenkt
Eksempel
en
klok
person
;
hesten er et
klokt
dyr
;
en
klok
avgjørelse
;
hun har et klokt hode
brukt som adverb:
handle klokt
som har mye kunnskap
;
lærd
,
kunnskapsrik
,
vis
(
2
II
, 1)
Eksempel
søke råd hos et klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikke stort klokere
som har alminnelig fornuft
;
normal
(
2
II
, 2)
,
vettig
Eksempel
han kan ikke være riktig
klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
prøve å bli klok på et spill
;
dem er det ikke lett å bli klok på
gjøre klokt i
være tjent med
du gjør klokt i å vente litt
;
vi gjør klokt i å forvente det verste
klok av skade
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
en av byens kloke koner
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring
eller lignende
)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside
kjerring
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kerling
, av
karl
‘kar’
Betydning og bruk
gift kvinne
;
kone
(1)
Eksempel
ønske seg
kjerring
og unger
;
kjerringa
på gården
gammel eller aldrende kvinne
Eksempel
det kom to
kjerringer
nedover veien
nedsettende: vrang og usympatisk kvinne
;
umandig mann
Eksempel
hun endte opp som en bitter, sur kjerring
;
han er helt kjerring når det gjelder sprøytestikk
i
idrett
: fall, særlig i skihopp
Faste uttrykk
kjerringa mot strømmen
gjenstridig og egensindig person
komme som julekvelden på kjerringa
komme brått på
reise kjerringa
komme sterkt igjen etter et nederlag
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hafa
Betydning og bruk
eie, råde over, disponere
Eksempel
ha både hus og bil
;
ha mye penger
;
miste alt en eier og har
;
ha litt av hvert å by på
;
ha noe å leve av
;
ha noe å leve for
;
ha makt
;
ha mulighet til å ta utdanning
;
ha sans for humor
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha hele dagen for seg
;
ha tillit til noen
;
ha hellet med seg
;
ha grunn til bekymring
;
hun var ung og hadde livet foran seg
være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
Eksempel
fjellet har bratte sider
;
rommet har to dører
;
løven har dusk på halen
;
ha rødt hår
;
ha gode evner
;
ha respekt for noe
;
ha for vane
;
ha medynk med noen
;
ha noe tidløst over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noe
;
ha lett for å lære noe
;
alt har sin verdi
;
dette har betydning for saken
være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
Eksempel
ha kone og barn
;
ha verken far eller mor
;
ha venner
lide av
Eksempel
ha en alvorlig sykdom
;
ha vondt i magen
være utsatt for
;
oppleve, møte
Eksempel
ha fint vær
;
ha en urolig natt
;
ha et uhell
;
ha glede av noe
;
ha medgang
;
ha sorg
;
ha hastverk
;
ha en stor opplevelse
;
hvordan har du det?
bringe over til nytt sted eller ny tilstand
;
føre, flytte
Eksempel
ha noe på plass
;
ha opp døra
;
ha mer salt i suppa
være pålagt eller opptatt med
;
være nødt til eller pliktig til
Eksempel
ha eksamen
;
ha noe i lekse
;
ha vakt
;
ha mange plikter
;
nå skal vi ha geografi
;
ha selskap
;
ha mye å tenke på
holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling
;
ta vare på
Eksempel
nå har vi deg
;
nå har jeg det
;
ha hendene i lomma
;
ha noe i forvaring
;
ha noe for seg selv
;
ha noen kjær
;
ha en mistenkt
;
ha noe på samvittigheten
;
ha døra lukket
bære på seg
Eksempel
ha sekk på ryggen
;
ha klær på seg
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Eksempel
du har å lystre!
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Eksempel
jeg vil ha god betaling for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
du skulle hatt juling
;
han vil ha hevn
;
det er av sine egne en skal ha det
;
takk skal du ha!
det skal vi ikke ha noe av
;
det var et bra forsøk, det skal du ha
med visse verb i presens partisipp
Eksempel
ha liggende en godtepose
;
planten kan du ha stående i vinduskarmen
brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
Eksempel
hun har solgt garden
;
de hadde sovet lenge
;
han hadde gått hele dagen
;
han har blitt rik på handel
;
har vi lovet det, så har vi
Faste uttrykk
ha det
brukt når en tar avskjed med noen
ha det!, sa hun og gikk
;
da får du ha det
ha det med å
pleie å, bruke å
de har det med å klage
ha det til
tolke på en bestemt måte
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
ha for seg
drive med, drøfte, behandle
så mye rart de kan ha for seg
ha noe etter noen
arve, overta
gleden med å gå tur har jeg etter faren min
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ha seg
skaffe seg
;
sørge for å få
ha seg en hvil
;
ha seg frabedt
;
ha seg en blås
;
hun skal ha seg bil
henge sammen
;
forklares
hvordan kan dette ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
de har seg på sofaen etter festen
kunne ha det så godt
måtte lide for noe en har gjort
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
vite hvor en har noen
vite hva en kan vente av noen
de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør
;
hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside
frue
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
seint
norrønt
frú, frúa, frúva
;
fra
gammelengelsk
, samme opprinnelse som
Frøya
Betydning og bruk
gift kvinne,
kone
(1)
,
hustru
Eksempel
hils din
frue
;
en av byens fine
fruer
;
invitere politimesteren med
frue
som etterledd i ord som
oldfrue
i tiltale til gift
eller
ugift kvinne
;
jamfør
fru
Eksempel
god dag,
frue
om
eldre
forhold
: herskerinne, høybåren kvinne
;
husfrue
Faste uttrykk
vår frue
jomfru Maria
Artikkelside
forlate
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘la fare, fjerne seg fra’
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
dra bort fra
;
slutte med (å følge)
Eksempel
forlate
stedet
;
han forlot kone og barn
;
til slutt måtte kapteinen forlate skipet
;
etter skandalen forlot hun politikken for godt
i eldre bibelspråk:
tilgi
Eksempel
forlat oss vår skyld!
Faste uttrykk
forlate seg på
være sikker på
;
stole på
det kan du forlate deg på!
Artikkelside
åttiårs
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som varer eller har vart i 80 år
;
åttiårig
(1)
Eksempel
åttiårs forskning
;
en 80-års periode
som er 80 år gammel
;
åttiårig
(2)
Eksempel
en åttiårs gubbe
;
i døra møtte hun en 80-års kone
Artikkelside
verkbrudden
,
verkbroten
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som lider av
verk
(
1
I
, 1)
;
giktbrudden
Eksempel
en gammel,
verkbrudden
kone
Artikkelside
viv
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víf
,
beslektet
med
vifte
(
2
II)
Betydning og bruk
brukt
spøkefullt
eller arkaiserende: hustru, kone
Eksempel
prinsen og hans viv
Artikkelside
Nynorskordboka
40
oppslagsord
kone
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kona
Tyding og bruk
kvinneleg ektefelle
;
gift kvinne
Døme
ha kone og barn
;
mann og kone
;
kona på garden
eldre kvinne
Døme
ei gammal kone
Artikkelside
mann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maðr
,
akkusativ
mann
Tyding og bruk
vaksen person av hankjønn
;
mannfolk
,
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
Døme
mognast frå gut til ung mann
;
eg kjenner ikkje den mannen
;
i styret sit det tre menn og to kvinner
person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som
mandige
Døme
ta motgangen som ein mann
mannleg ektemake
;
ektemann
Døme
mann og kone
;
miste mannen sin
brukt i tiltale
Døme
skjerp deg, mann!
person som er med i eit idretts-
eller
arbeidslag, mannskap
eller
følgje
Døme
ha ti mann i arbeid
;
alle mann på dekk!
kjempe mann mot mann
;
vi var trøytte, alle mann
brukt i som etterledd i
samansetningar
og faste
uttrykk
:
menneske
,
individ
,
person
Døme
den vanlege mannen
;
det vart 1000 kr til manns
som etterledd i
til dømes
formann
meinigmann
nordmann
sidemann
talsmann
som etterledd i samansetningar som nemner ein
mann
(1)
med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande
i ord som
målmann
forretningsmann
venstremann
Faste uttrykk
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
mann og mann imellom
frå den eine til den andre
;
mannimellom
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
manns mål
mannemål
vere mann for
vere i stand til
;
greie
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klókr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som kan skjøne noko
;
forstandig
,
fornuftig
,
tenksam
,
omtenkt
,
vitig
Døme
ein klok person
;
kloke auge
;
ho har eit klokt hovud
;
seie nokre kloke ord
brukt som adverb:
investere klokt
som har mykje kunnskap
;
lærd
,
vis
(
2
II)
;
røynd
(
2
II)
Døme
søkje råd hos eit klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikkje klok
som har vanleg fornuft
;
vitig
,
normal
(
2
II
, 2)
Døme
ikkje vere retteleg klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
eg klarer ikkje bli heilt klok på deg
;
ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
gjere klokt i
vere tent med
ein gjer klokt i å lytte
;
du gjer nok klokt i å vere litt varsam
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
ei klok kone oppi dalen
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside
kjerring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kerling
, av
karl
‘kar’
Tyding og bruk
gift kvinne
;
kone
(1)
Døme
få seg kjerring
;
kjerringa på garden
;
kjerring og ungar
gammal eller aldrande kvinne
Døme
kjerringar med strikketøy i hendene
nedsetjande: vrang og usympatisk kvinne
;
umandig mann
Døme
vere i ferd med å bli ei sur, gammal kjerring
;
han ville ikkje vere kjerring
i
idrett
: fall, særleg i skihopp
Døme
gjere ei kjerring
Faste uttrykk
kjerringa mot straumen
vrang og eigensindig person
kome som julekvelden på kjerringa
kome brått på
reise kjerringa
kome sterkt tilbake etter eit nederlag
Artikkelside
frue
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
frú, frúa, frúva
;
frå
gammalengelsk
,
same opphav som
Frøya
Tyding og bruk
gift kvinne,
kone
(1)
,
hustru
Døme
ho er vorten fin frue no
;
dokteren og frua
;
herr Hansen med frue
;
er frua inne?
som etterledd i ord som
nabofrue
i tiltale til gift
eller
ugift kvinne
;
jamfør
fru
Døme
ver så god, frue
om eldre forhold: høgboren, gjæv kvinne
;
husfrue
;
herskarinne
Faste uttrykk
vår frue
jomfru Maria
Artikkelside
byggje
2
II
,
bygge
2
II
byggja, bygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
byggja
‘feste (ei kone), leige bort’
,
samanheng
med
bygsel
;
tidleg samanblanding med
byggje
(
1
I)
Tyding og bruk
leige bort
;
sende i teneste
Døme
byggje
bort garden
feste (tenestefolk)
Døme
byggje
seg dreng
Faste uttrykk
byggje seg bort
reise i teneste
Artikkelside
åttiårs
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer eller har vart i 80 år
;
åttiårig
(1)
Døme
åttiårs forsking
;
ein 80-års periode
som er 80 år gammal
;
åttiårig
(2)
Døme
ein åttiårs gubbe
;
i døra møtte ho ei 80-års kone
Artikkelside
verkbroten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som lid av
verk
(
1
I
, 1)
;
giktbroten
Døme
ei verkbroten gammal kone
Artikkelside
viv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
víf
;
samanheng
med
veifte
og
vifte
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt
skjemtande
eller arkaiserande: kone, hustru
Døme
husbonden og vivet hans
Artikkelside
klok kone
Tyding og bruk
kvinne som praktiserer folkemedisin
;
Sjå:
klok
Døme
ei klok kone oppi dalen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100