Bokmålsordboka
verkbrudden, verkbroten
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| verkbroten | verkbrotent | verkbrotne | verkbrotne |
| verkbrudden | verkbruddent | verkbrudne | verkbrudne |
Betydning og bruk
som lider av verk (1, 1);
Eksempel
- en gammel, verkbrudden kone