Avansert søk

72 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

knapt

adverb

Opphav

av knapp (2

Betydning og bruk

  1. bare så vidt;
    nesten ikke;
    neppe, snaut
    Eksempel
    • vi torde knapt puste;
    • vi visste knapt hvor vi var
  2. sparsomt, smått
    Eksempel
    • ha knapt med tid

Faste uttrykk

  • knapt nok
    så vidt
    • de hadde knapt nok snakket sammen;
    • hun fikk knapt nok dekket utgiftene

knapp 2

adjektiv

Opphav

norrønt knappr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. trang, avgrenset
    Eksempel
    • det var knapt om plassen
  2. mangelfull eller for liten
    Eksempel
    • et knapt flertall;
    • med knapp margin;
    • en knapp seier;
    • matjord er en knapp ressurs
  3. Eksempel
    • en knapp time;
    • tida er knapp
  4. om uttrykksmåte: kort, fyndig
    Eksempel
    • knapp stil

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (2

Betydning og bruk

  1. som knapt beveger seg;
    Eksempel
    • sjøen var rolig
    • brukt som adverb:
      • sitte rolig
  2. uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
    Eksempel
    • en rolig bydel;
    • rolige omgivelser;
    • ha en rolig natt
  3. uten bekymring;
    Eksempel
    • du kan være helt rolig
  4. Eksempel
    • en rolig og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale rolig og høflig;
      • ta meldingen helt rolig
  5. uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
    Eksempel
    • leve et rolig og stille liv;
    • landskapets rolige linjer;
    • rolige farger;
    • det var noen rolige år
    • brukt som adverb:
      • elva rant rolig forbi

dominerende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av dominere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dominerende far;
    • hun er så dominerende at andre knapt kommer til orde
  2. Eksempel
    • de dominerende kretser i norsk kulturliv;
    • dominerende trekk i motebildet;
    • bygget virker dominerende i landskapet;
    • den fargen blir for dominerende
  3. om arveanlegg: dominant (2, 2)
    Eksempel
    • dominerende gen

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    med høyt prisnivå;
    Eksempel
    • jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil;
    • det er dyrt å reise;
    • ha et dyrt lån;
    • det blir for dyrt;
    • alt blir dyrere;
    • verdens dyreste by;
    • ha dyre vaner;
    • du er jammen dyr i drift!
  2. som koster en mye slit, lidelse eller lignende
    Eksempel
    • det ble en dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noe;
      • han måtte betale dyrt for hovmodet sitt
  3. som det er knapt med;
    Eksempel
    • dyre dråper;
    • hun har mange dyre minner om moren
  4. Eksempel
    • Guds dyre navn
    • brukt som adverb
      • love dyrt og hellig

Faste uttrykk

  • nå er gode råd dyre
    nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
  • selge seg dyrt
    kjempe innbitt (mot en overmakt)
    • bortelaget solgte seg dyrt

tolerere

verb

Betydning og bruk

  1. finne seg i (så vidt);
    knapt tåle;
    Eksempel
    • hun var ikke velkommen, men hun ble tolerert;
    • tolerere avvikende synspunkt
  2. se gjennom fingrene med;
    tillate, godta
    Eksempel
    • tolerere en praksis

komme under torva

Betydning og bruk

dø og bli gravlagt;
Se: torv
Eksempel
  • det er ti år siden hun kom under torva nå;
  • bestemoren var knapt kommet under torva før arvingene begynte å krangle

torv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt torf

Betydning og bruk

  1. jordsmonn dannet av mose, gress, løv og lignende som har blitt liggende i vann og bare delvis råtner
    Eksempel
    • torva ble dannet etter siste istid;
    • skjære torv til brenning;
    • torva er den viktigste delen av en myr
  2. skåret, tørket og presset stykke av torv (1) til å brenne;
    Eksempel
    • fyre med torv
  3. øverste del av matjord som er gjennomvevd av røtter;
    Eksempel
    • huset har torv på taket

Faste uttrykk

  • komme under torva
    dø og bli gravlagt
    • det er ti år siden hun kom under torva nå;
    • bestemoren var knapt kommet under torva før arvingene begynte å krangle
  • ligge/være under torva
    være død (og gravlagt)
    • vi gir oss ikke før vi ligger under torva;
    • de må vente til jeg er under torva

tørr bak ørene

Betydning og bruk

voksen, erfaren;
Se: øre, tørr
Eksempel
  • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
  • hun er ikke tørr bak ørene ennå

bare skinn og bein

Betydning og bruk

veldig tynn;
Se: bein, skinn
Eksempel
  • hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet

Nynorskordboka 39 oppslagsord

knapt

adverb

Opphav

av knapp (2

Tyding og bruk

  1. med nauda;
    nesten ikkje;
    neppe, snautt
    Døme
    • knapt var eg innkomen før maten stod på bordet;
    • så dum er ho knapt at ho gjer noko slikt;
    • han er så støl at han knapt kan gå
  2. sparsamt, smått
    Døme
    • eg har knapt med tid

Faste uttrykk

  • knapt nok
    så vidt
    • dei har knapt nok snakka med kvarandre

knapp 2

adjektiv

Opphav

norrønt knappr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. trong, avgrensa
    Døme
    • det er knapt om plassen
  2. mangelfull eller for liten
    Døme
    • eit knapt fleirtal;
    • ein knapp siger;
    • matjord er ein knapp ressurs
  3. Døme
    • ein knapp time;
    • tida er knapp
  4. om uttrykksmåte: kort og fyndig
    Døme
    • eit knapt og godt svar;
    • knapp stil

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (2

Tyding og bruk

  1. som knapt rører seg;
    Døme
    • sjøen var roleg
    • brukt som adverb:
      • sitje roleg
  2. utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
    Døme
    • ein roleg stad;
    • rolege omgjevnader;
    • få ei roleg natt
  3. utan bekymring;
    Døme
    • du kan vere heilt roleg
  4. Døme
    • ein roleg og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale roleg og høfleg;
      • ta meldinga heilt roleg
  5. utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
    Døme
    • det var nokre rolege år;
    • leve eit roleg liv;
    • rolege linjer i landskapet;
    • rolege fargar
    • brukt som adverb:
      • elva rann roleg forbi

sjølvstendig

adjektiv

Opphav

etter tysk selbständig, opphavleg ‘som står for seg sjølv’

Tyding og bruk

  1. som tenkjer og handlar utan å rette seg etter andre;
    som rår sjølv;
    fri, uavhengig, ubunden
    Døme
    • ein sjølvstendig institusjon;
    • eg er vorten ein meir sjølvstendig person
    • brukt som adverb:
      • tenkje sjølvstendig
  2. Døme
    • han stod fram som ein sjølvstendig forfattar;
    • dei har knapt tenkt ein sjølvstendig tanke
  3. som driv på eiga hand eller for eiga rekning
    Døme
    • ho er sjølvstendig næringsdrivande

tolerere

tolerera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin tolerare ‘halde ut’

Tyding og bruk

  1. finne seg i (så vidt);
    knapt tole;
    Døme
    • tolerere avvikande meiningar;
    • ho var ikkje velkomen, men vart tolerert
  2. gå med på;
    tillate, godta
    Døme
    • tolerere ein praksis

tøtsje, touche 2

tøtsja, toucha

verb

Opphav

av engelsk touch

Tyding og bruk

  1. røre lett borti;
    støyte lett ved eller på
    Døme
    • tøtsje borti veggen;
    • han tøtsja knapt ballen under kampen
  2. så vidt nemne eller ta for seg
    Døme
    • tøtsje innom spørsmålet;
    • samtalen tøtsja innom fleire tema

seglbar, siglbar

adjektiv

Tyding og bruk

mogleg å segle på eller med;
Døme
  • elva er ikkje seglbar;
  • denne båten er knapt i seglbar stand

slags

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av slag (2

Tyding og bruk

  1. som er av eit visst slag (2
    Døme
    • det er ein slags bil;
    • du skal ha mange slags takk;
    • eit slags påfunn;
    • dei fekk tolv slags kaker;
    • han er aldri ute i den slags vêr
  2. som knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
    Døme
    • ei slags snikring;
    • han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar

Faste uttrykk

  • all slags
    som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp;
    allslags
    • han var redd alle slags ormar;
    • alle slags kaker
  • kva for slags
    kva for ein type
    • kva for slags dekk bruker du?
  • kva slags
    kva for ein type
    • kva slags ost liker du best?
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals

berre skinn og bein

Tyding og bruk

veldig tynn;
Sjå: bein, skinn
Døme
  • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv