Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
141 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

klemme 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør klamme

Betydning og bruk

  1. trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
    Eksempel
    • klemme noe flatt;
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • skoen klemmer
  2. gi en klem (1)
    Eksempel
    • kysse og klemme
  3. presse (2, 1) i en viss retning;
    Eksempel
    • klemme seg fram;
    • klemme seg sammen
  4. Eksempel
    • noe klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i vei
    sette i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • sette i gang for fullt
    • slå til noen
Artikkelside

klemme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av klemme (2

Betydning og bruk

  1. det å klemme eller bli klemt
    Eksempel
    • få foten i klemme
  2. i overført betydning: knipe, vanskelig stilling
    Eksempel
    • komme i en lei klemme;
    • sitte i klemma
  3. redskap til å klemme noe fast eller sammen med;
Artikkelside

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja

Betydning og bruk

  1. presse, klemme;
    Eksempel
    • hun trykker hånden hans;
    • trykke på knappen;
    • trykke hardt på bremsen;
    • fronten på bilen er trykket inn;
    • trykk deigen flat med hendene;
    • trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt;
    • jenta trykker seg inn til pappaen sin;
    • folk trykket seg sammen i heisen
  2. være avventende og føle seg pinlig berørt;
    Eksempel
    • sitte og trykke en hel kveld
  3. være i en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • vi hjelper hverandre der det trykker
  4. om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
    Eksempel
    • haren trykte;
    • rypa trykker og er vanskelig å finne

Faste uttrykk

  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • trykke på
    gjøre seg gjeldende
    • det trykker på med barndomsminner
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
  • trykke til
    gjøre et krafttak
    • han trykket til og skåret to mål
  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst
Artikkelside

presse 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin pressare ‘trykke’

Betydning og bruk

  1. legge trykk på;
    trykke, klemme
    Eksempel
    • presse saften av en appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjøre flat og tørr
    Eksempel
    • presse planter til herbariet;
    • hun presser klær
  3. tvinge, drive
    Eksempel
    • presse noen til å gjøre noe;
    • presse motparten over på defensiven;
    • presse prisene ned;
    • hun presser seg inn på bussen;
    • de presset på kommunen for å få større bevilgninger
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg presset;
      • komme i en presset situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    drive til for stor ytelse
    Eksempel
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noe
    Eksempel
    • presse penger av noen

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass i motstand
    • presse gjennom et forslag
  • presse på
    drive opp farten eller intensiteten
    • presse på for å få gjort noe;
    • problemene presser seg på
  • presse sitronen
    få mest mulig ut av noe
Artikkelside

ledd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt liðr

Betydning og bruk

  1. forbindelse mellom to eller flere knokler i kroppen på mennesker og andre ryggradsdyr
    Eksempel
    • det ytterste leddet på fingeren
  2. bevegelig kroppsdel som grenser opp til et ledd (1)
    Eksempel
    • klemme det ytterste leddet på lillefingeren
  3. i zoologi: forbindelse mellom segmenter i kroppen hos visse laverestående dyr
  4. i zoologi: segment som grenser opp til et ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom knær
  7. bevegelig del av en maskin eller lignende
  8. enkelt del av en helhet
    Eksempel
    • et ledd i rekken;
    • praksisperioden er et viktig ledd i utdanningen
  9. i jus: avsnitt i en lovtekst
    Eksempel
    • paragraf 9, fjerde ledd
  10. Eksempel
    • gå i arv gjennom flere ledd;
    • tremenninger er beslektet i tredje ledd

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i gal stilling
Artikkelside

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • knytte skolissene;
    • knytte tepper
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte seg
    • trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    • om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg
Artikkelside

klype 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. hånd, fingrer;
    rom mellom tommelen og pekefingeren
    Eksempel
    • holde noe i klypa
  2. så mye som en kan holde mellom fingrene
    Eksempel
    • en klype salt

Faste uttrykk

  • være hard i klypa
    være streng
Artikkelside

klem

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å klemme kinnet sitt inntil en annens kinn som kjærtegn
    Eksempel
    • gi en god klem;
    • få en klem
  2. Eksempel
    • ha klem for brystet
  3. Eksempel
    • få klem på noe
  4. liten åpning;

Faste uttrykk

  • på klem
    om dør, vindu eller lignende: litt åpen;
    på gløtt
    • døra stod på klem
Artikkelside

klam

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘trang’; beslektet med klemme (2

Betydning og bruk

fuktig (og kald);
Eksempel
  • være klam på hendene;
  • det var klamt og fuktig i rommet

Faste uttrykk

  • legge en klam hånd over
    hindre eller hemme
Artikkelside

inneklemt

adjektiv

Opphav

av inne og klemme (2

Betydning og bruk

  1. som er klemt fast
    Eksempel
    • sitte inneklemt mellom to stokker
  2. som er stengt inne
    Eksempel
    • bygda lå inneklemt mellom bratte fjell;
    • huset lå inneklemt mellom høye blokker

Faste uttrykk

  • inneklemt dag
    arbeidsdag mellom to (pålagte, offisielle) fridager
    • med 1. mai på tirsdag ble mandagen en inneklemt dag
Artikkelside

Nynorskordboka 81 oppslagsord

klemme 2

klemma

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør klemre og klamme

Tyding og bruk

  1. trykkje, presse noko hardt saman så det endrar form
    Døme
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • klemme flat;
    • klemme kakene i posen;
    • skoen klemmer
  2. gje ein klem (1);
    Døme
    • kysse og klemme
  3. presse (2 i ei viss retning;
    snevre inn
    Døme
    • klemme seg fram;
    • klemme seg saman
  4. tyngje ned, vere tungt
    Døme
    • noko klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i veg
    setje i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • setje hardt i gang, leggje i veg med stor innsats
    • slå til nokon
Artikkelside

klemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

av klemme (2

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd
    Døme
    • få foten i klemme
  2. i overført tyding: knipe, vanskeleg stode
    Døme
    • kome i ei klemme
  3. reiskap til å klemme noko fast eller saman med;
Artikkelside

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse, klemme;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst
Artikkelside

trenge 1

trenga

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt þryngva eller þryngja ‘gjere trong, klemme, tvinge’

Tyding og bruk

ha bruk for;
ikkje kunne vere forutan;
jamfør trengande og trengd
Døme
  • ho treng mat;
  • dei trong hjelp;
  • du treng ikkje gjere meir no

Faste uttrykk

  • trenge om
    ha bruk for
  • trenge til
    ha bruk for hjelp (av nokon)
Artikkelside

tommeskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

torturreiskap til å klemme tommelfingeren med
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær, fortruleg
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett
Artikkelside

stappe 2

stappa

verb

Opphav

norrønt stappa; same opphav som stampe (2

Tyding og bruk

  1. pakke hardt i hop og fylle eller tette noko;
    trykkje, klemme
    Døme
    • dei har stappa mose i veggsprekkane;
    • stappe kleda i ryggsekken
  2. fylle med noko ein pakkar hardt i hop;
    Døme
    • stappe pipa
  3. putte eller stikke gjennom ei opning
    Døme
    • han stappar hendene i lomma
  4. røre i hop;

Faste uttrykk

  • stappe i seg
    ete mykje i full fart
Artikkelside

presse 2

pressa

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin pressare ‘trykkje’

Tyding og bruk

  1. leggje trykk på;
    trykkje, klemme
    Døme
    • presse safta av ein appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjere flat og tørr
    Døme
    • presse planter;
    • han pressar buksene sine
  3. tvinge, drive
    Døme
    • han vart pressa til å gjere det;
    • presse seg inn på bussen;
    • bli pressa i grøfta av ein møtande bil;
    • presse motparten over på defensiven;
    • heimelaget vart hardt pressa mot slutten av kampen;
    • presse prisane ned
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg pressa;
      • vere i ein pressa situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    prøve å tvinge
    Døme
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noko
    Døme
    • presse pengar av nokon

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass motstand
    • presse gjennom eit framlegg
  • presse på
    drive opp farta eller intensiteten
    • problema pressar på
  • presse sitronen
    få mest mogleg ut av noko
Artikkelside

naude

nauda

verb

Opphav

frå lågtysk og frisisk nauen ‘klemme, knipe’, innverknad frå naud; same opphav som nauve

Tyding og bruk

  1. vere til skade eller meins;
    plage
    Døme
    • tankane nauda henne;
    • fryse så det naudar
  2. ta skade av;
    vere plaga av
    Døme
    • han naudar ikkje av ei regnbye

Faste uttrykk

  • det naudar ikkje
    det står ikkje på
Artikkelside
Side 1 av 9