Nynorskordboka
spenne 1
substantiv inkjekjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei spenne | spenna | spenner | spennene |
| inkjekjønn | eit spenne | spennet | spenne | spenna |
Opphav
av mellomnorsk spenni; av spenne (3Tyding og bruk
- lita ramme med bevegeleg nål i enden av reim, belte eller liknande
Døme
- sko med spenne
- som etterledd i ord som
- beltespenne
- skospenne
- klemme til å feste hår med;jamfør hårspenne
Døme
- ho har ei blank spenne i håret