Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

kime 2

verb

Opphav

fra engelsk , av cymbal

Betydning og bruk

  1. ringe med (kirke)klokke med raske slag, slik at lyden går i ett
    Eksempel
    • kirkeklokkene kimte jula inn
  2. ringe sterkt og vedvarende
    Eksempel
    • dørklokka kimte

kime 1, kim

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. spire, plantefoster i frø;
  2. i overført betydning: spire (1, 1);
    Eksempel
    • i dette utsagnet lå det en kime til uro og misnøye

ringe 3

verb

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

  1. få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
    Eksempel
    • ringe med kirkeklokkene;
    • ringe på døra;
    • det ringer inn etter friminuttet;
    • telefonen ringer;
    • det ringer for ørene;
    • det ringte for siste runde for løperne
  2. Eksempel
    • ringe noen opp;
    • ringe til Bergen;
    • hun ringte etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen

gnist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Betydning og bruk

  1. lysende eller glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
    Eksempel
    • det føk gnister fra bålet;
    • en elektrisk gnist utløste brannen
  2. sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling;
    Eksempel
    • mangle gnisten;
    • ha gnisten
  3. begynnelse til vekst eller utvikling;
    Eksempel
    • gnisten til opprøret
  4. svakt tegn;
    antydning, snev
    Eksempel
    • hun har ikke en gnist av forstand;
    • det er ikke en gnist av fornuft i forslaget
  5. om eldre forhold: telegrafist på skip

Faste uttrykk

  • slå gnister
    • sende ut gnister
      • en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
    • utstråle eller framkalle sterke følelser
      • det slo gnister mellom dem;
      • debatten slo gnister i sosiale medier
  • sprute gnister
    • sende ut gnister
      • det spruter gnister fra vinkelsliperen
    • vise sterk følelse, særlig sinne
      • hun sprutet gnister og truet med rettssak

anlegg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk Anlage ‘det å legge på’

Betydning og bruk

  1. virksomhet med bygging i større omfang, for eksempel industri- og kraftutbygging og bygging av veier og jernbaner
    Eksempel
    • arbeide på anlegg
  2. noe som er bygd, reist, satt opp med et visst formål
    Eksempel
    • det elektriske anlegget i huset;
    • anlegget for gjenvinning
  3. Eksempel
    • parker og grønne anlegg
  4. det å legge et skytevåpen i stilling;
    støtte som et skytevåpen hviler på
    Eksempel
    • skyte med anlegg
  5. spire, kime til utvikling;
    Eksempel
    • naturlige anlegg;
    • ha medfødte anlegg for noe;
    • ha gode anlegg for språk

groe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróði; av gro

Betydning og bruk

  1. begynnelse på plante når det spirer, særlig på korn og poteter;
    spire, brodd
    Eksempel
    • plukke groene av potetene
  2. Eksempel
    • om våren er det mye groe i sjøen
  3. begynnende planteliv om våren, særlig spirende gress

groevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne kime i plante har til å gro

fullkorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mel eller kornblanding av hele korn, inkludert kli og kime (1, 1)

frøkjerne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

indre del (kime og hvite) i frø

kimplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kime (1

Betydning og bruk

plante i første utviklingstrinn etter fullbyrdet befruktning;

Nynorskordboka 22 oppslagsord

kime 2

kima

verb

Opphav

frå engelsk , av cymbal

Tyding og bruk

  1. ringje med (kyrkje)klokke med snøgge slag, slik at lyden går i eitt
  2. ringje jamt (og kraftig)
    Døme
    • telefonen kimar

kime 3

kima

verb

Opphav

samanheng med keiv

Tyding og bruk

rugge, vrikke seg;
kjæte seg

kime 1, kim

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lite planteanlegg i dvaletilstand i frøet;
  2. i overført tyding: spire (1, 2);
    Døme
    • her ligg kimen til løysinga

ringje 2, ringe 2

ringja, ringa

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å lyde (2;
    Døme
    • ringje med kyrkjeklokkene;
    • ringje inn ei høgtid;
    • ringje på døra;
    • det ringjer ut etter skuletimen;
    • det ringjer for øyra;
    • telefonen ringjer;
    • det ringde for siste runde for løparane
  2. Døme
    • ringje nokon opp;
    • han ringjer til ein ven;
    • ringje etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda

kipe 2

kipa

verb

Opphav

samanheng med kime (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • kipe seg
    vere kåt

kimse

kimsa

verb

Opphav

truleg av kime (3

Tyding og bruk

slengje med hovudet, kaste med nakken

Faste uttrykk

  • kimse av
    syne at ein ikkje bryr seg om;
    vanvørde
    • ein skal ikkje kimse av sunn fornuft;
    • kjensler skal ein aldri kimse av

gneiste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Tyding og bruk

  1. brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
    Døme
    • det fyk gneistar frå bålet;
    • det sprutar gneistar frå vognhjulet;
    • elektrisk gneiste
  2. sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
    Døme
    • mangle gneisten
  3. byrjing til vekst eller utvikling;
    Døme
    • gneistane til fridom
  4. svakt teikn;
    Døme
    • det finst ikkje ein gneiste av von

Faste uttrykk

  • slå gneistar
    • sende ut gneistar
      • hamaren slo gneistar
    • stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
      • det slo gneistar mellom dei;
      • han skreiv så det slo gneistar
  • sprute gneistar
    • sende ut gneistar
      • det spruta gneistar frå toget
    • syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
      • han spruta gneistar av sinne;
      • det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei

frø 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt frjó og fræ

Tyding og bruk

  1. (liten, tørr) plantedel som inneheld emne til ny plante;
    frøemne som er omlaga etter frøinga
    Døme
    • planta utviklar frø
  2. Døme
    • det første frøet til fridom
  3. ung skapning som er spire til noko;
    yngel, barn, ungdom
    Døme
    • eit ungt, lite frø

Faste uttrykk

  • gå i frø
    • lage frø (og blomstre av)
    • i overført tyding, om folk: miste evna til å utvikle seg, stagnere, stivne
      • innsjå at konkurransen er for hard og gå i frø
  • setje frø
    frø seg og øksle

kimsekk

substantiv hankjønn

Opphav

av kime (1

Tyding og bruk

holrom i frøemnet hos dekkfrøa planter

kimplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av kime (1

Tyding og bruk

ung plante som veks opp frå frø;