Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
50 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

posisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ponere ‘stille, sette’

Betydning og bruk

  1. måte noe er plassert på;
    Eksempel
    • la kroppen finne en behagelig posisjon for hvile
  2. sted hvor noe er plassert;
    Eksempel
    • et ledds posisjon i setningen
  3. sted (til sjøs eller i lufta) der et fartøy befinner seg, fastsatt med navigasjonssystem
    Eksempel
    • bestemme et skips posisjon;
    • i posisjon nordvest av Island
  4. situasjon som gir utgangspunkt for å vurdere hva en skal gjøre;
    Eksempel
    • befinne seg i en vanskelig posisjon
  5. stilling (5) eller rolle (1, 4) med høy status eller betydning
    Eksempel
    • arbeide seg fram til en posisjon i samfunnet;
    • landet vil styrke sin posisjon på dette området;
    • lærere har tradisjonelt hatt en sterk posisjon i samfunnet
  6. mening om noe;
    Eksempel
    • innta en klar posisjon i en sak

Faste uttrykk

  • i posisjon
    i maktstilling, særlig om regjeringsmakt;
    til forskjell fra grupperinger eller partier som er i opposisjon (2)
    • partiet skal sitte i posisjon i fire år
  • i posisjon til
    i en situasjon som setter en i stand til (noe)
    • de er ikke i posisjon til å forhandle;
    • være i posisjon til å kreve høyere lønn
Artikkelside

tollaksmess, tollaksmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet til den hellige Torlak den gamle, biskop av Skálholt på Island, 1133–1193; jamfør -mess

Betydning og bruk

(gammelt navn på) 23. desember
Artikkelside

krone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  11. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside

øyhopping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk island-hopping

Betydning og bruk

det å reise fra øy til øy (som turist i et område med mange øyer);
jamfør øyloffing
Artikkelside

vulkanutbrudd, vulkanutbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det at glødende lava, gasser og aske fra jordens indre trenger ut fra en vulkan (1) med stor kraft
Eksempel
  • Island har mange vulkanutbrudd
Artikkelside

vissøre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víseyrir; jamfør øre (2

Betydning og bruk

  1. i norrøn tid: faste inntekter for kongen i Norge og på Island
  2. i norrøn tid og senere: skatt til kongen fra landsdeler som ikke stilte leidang (1)
Artikkelside

vesterhavsøy

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form flertall, om norrøne forhold: de øyene i vest som ble kolonialisert fra Norge i vikingtiden og senere, dvs. Shetland, Orknøyene, Hebridene, Man, Færøyene (og Island)
Eksempel
  • Norge med vesterhavsøyene
Artikkelside

islandssild

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stor sild som blir fanget utenfor Island
Artikkelside

landnåm

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt landnám

Betydning og bruk

det å tilegne seg ubebodd land
Eksempel
  • gjøre landnåm;
  • det norske landnåmet på Island
Artikkelside

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opprinnelig ‘som kommer fra nord’

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder den gamle vestnordiske kulturen i Norge, på Island og i de norske utbygdene i vest i middelalderen
Eksempel
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesagaene er perlene i den norrøne litteraturen
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

busetjar, busettar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som slår seg ned på ubygd land;
    Døme
    • dei første busetjarane kom til Island på 800-talet
  2. person som slår seg ned ein stad som hovudsakleg eller opphavleg er folkesett av ei anna folkegruppe;
    Døme
    • dei israelske busetjarane på Veistbreidda;
    • urbefolkninga vart fordrivne av europeiske busetjarar
Artikkelside

allting 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

alˋlting

Opphav

norrønt; av islandsk alþingi

Tyding og bruk

i bunden form eintal: nasjonalforsamlinga på Island
Døme
  • Alltinget på Island
Artikkelside

vikingferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lengre ferd som vikingane gjorde;
Døme
  • vikingferd til Island
Artikkelside

tollaksmess, tollaksmesse

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet til den heilage Torlak den gamle, biskop av Skálholt på Island, 1133–1193; jamfør -mess

Tyding og bruk

(gammalt namn på) 23. desember
Artikkelside

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside

furore

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av latin furor ‘raseri’; samanheng med furie

Tyding og bruk

stormande fagning;
stor lykke;
Døme
  • ho vekte furore som songstjerne

Faste uttrykk

  • gjere furore
    vekkje oppsikt
    • Island gjer internasjonal furore i både handball og fotball
Artikkelside

øyhopping

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk island-hopping

Tyding og bruk

det å reise frå øy til øy (som turist i eit område med mange øyar);
jamfør øyloffing
Artikkelside

vissøyre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víseyrir; jamfør øyre (1

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: faste inntekter for kongen i Noreg og på Island
  2. i norrøn tid og seinare: årleg skatt til kongen frå landsdelar som ikkje stilte leidang (1)
Artikkelside

vesterhavsøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form fleirtal, om norrøne forhold: dei øyane i vest som vart koloniserte frå Noreg i vikingtida og seinare, det vil seie Shetland, Orknøyane, Hebridane, Man, Færøyane (og Island)
Døme
  • Noreg med vesterhavsøyane
Artikkelside

gjere furore

Tyding og bruk

vekkje oppsikt;
Sjå: furore
Døme
  • Island gjer internasjonal furore i både handball og fotball
Artikkelside