Avansert søk

120 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

i orden

Betydning og bruk

Se: orden
  1. i stand
    Eksempel
    • bilen er i orden igjen
  2. greit, ok
    Eksempel
    • det var helt i orden at vi fikk være til stede

sette/gjøre i stand

Betydning og bruk

få i orden;
ordne, reparere;
Se: stand
Eksempel
  • de satte i stand hagen;
  • hun gjorde i stand rommene

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

på stell

Betydning og bruk

Se: stell
  1. i orden
    Eksempel
    • hjemme hos oss er alt på stell
  2. rusk, tullete, forstyrret;
    Eksempel
    • er du på stell?

ha partiboka i orden

Betydning og bruk

være medlem av et politisk parti og dermed få verv eller ansettelse;
Eksempel
  • han fikk stillingen fordi han hadde partiboka i orden

per/pr. kasse

Betydning og bruk

Se: kasse
  1. som har penger
    Eksempel
    • den som har et kredittkort er alltid per kasse
  2. som føler seg i form;
    som er i orden
    Eksempel
    • han er ikke helt per kasse i dag;
    • teknikken er ikke helt per kasse;
    • han er alltid per kasse når det gjelder mote

gå i orden

Betydning og bruk

bli ordnet;
Se: orden
Eksempel
  • saken gikk i orden

løse seg

Betydning og bruk

Se: løse
  1. om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
    Eksempel
    • sukker løser seg i varmt vann
  2. om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
    Eksempel
    • konflikten løste seg

gå i lås

Betydning og bruk

Se: lås
  1. komme i låst tilstand
    Eksempel
    • bildøra gikk i lås
  2. gå som en har tenkt;
    gå i orden
  3. ikke komme seg ut av en fastlåst situasjon;
    Eksempel
    • forhandlingene gikk i lås

i havn

Betydning og bruk

på plass, i orden;
avsluttet eller gjennomført;
Se: havn
Eksempel
  • saken er nå i havn;
  • lose regjeringens budsjett vel i havn;
  • få i havn en ny plan;
  • de kom i havn med prosjektet i god tid

Nynorskordboka 58 oppslagsord

i orden

Tyding og bruk

Sjå: orden
  1. i stand
    Døme
    • bilen er i orden
  2. greitt, ok
    Døme
    • det er i orden at du kjem på søndag

setje/gjere i stand

Tyding og bruk

få i orden;
ordne, reparere;
Sjå: stand
Døme
  • dei sette i stand huset;
  • han gjorde i stand romma

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • lageret varer ut året

Faste uttrykk

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år

strekk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av strekkje (2

Tyding og bruk

  1. det å strekkje eller bli strekt
    Døme
    • bolten toler strekk
  2. utspent eller tøygd stilling eller tilstand
    Døme
    • få god strekk på armane;
    • liggje med foten i strekk etter eit beinbrot;
    • på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
  3. Døme
    • få ein strekk i sida;
    • han fekk ein strekk i lyska
  4. Døme
    • eit tau med god strekk i
  5. i segling: veg mellom to vendingar under kryssing;
    Døme
    • ha vinden hardt imot på siste strekket
  6. Døme
    • køyre eit langt strekk

Faste uttrykk

  • i eitt strekk
    utan stans
  • i strekk
    samanhengande
    • det regna fleire dagar i strekk

ettersjå

verb

Tyding og bruk

sjå over om alt er i orden;
Døme
  • vi må ettersjå reiskapane før arbeidet tek til;
  • han ettersåg rekneskapen for det siste året

løyse seg

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • sukkeret løyser seg i varmt vatn
  2. om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
    Døme
    • problemet løyste seg sjølv

vakker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som norrønt vakr, i tyding 4 etter fransk, eller tysk; sjå vak (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ung og vakker;
    • eit vakkert landskap;
    • vakre dikt;
    • vakkert vêrklarvêr med solskin
  2. Døme
    • ei vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • seie nokre vakre ord;
    • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noko;
      • fare vakkertfare varsamt
  3. stor, verd å nemne
    Døme
    • ei vakker samling av tjuvegods
  4. i uttrykk
    Døme
    • ein vakker dageingong, før el. sidan
  5. i uttrykk
    Døme
    • godt el. vel og vakkertvelberga, i orden

tru 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Tyding og bruk

  1. det å tru (3, 1) noko;
    personleg meining eller tanke;
    overtyding, førestilling
    Døme
    • det er mi faste tru at det er slik;
    • leve i den lykkelege trua at alt er i orden
  2. sterk kjensle av at noko vil gå bra eller utvikle seg positivt;
    tillit til at ein person kan klare noko;
    tiltru, god von;
    motsett mistru (1
    Døme
    • ha god tru på prosjektet;
    • dei mista trua på at det skal lykkast;
    • ho har lita tru på ungdomen
  3. religiøs overtyding;
    mytisk førestilling
    Døme
    • den kristne trua;
    • trua på Gud;
    • vere veik i trua;
    • trua på underjordiske
  4. Døme
    • love noko på tru og ære

Faste uttrykk

  • få nokon på trua
    overtale nokon
  • i god tru
    utan å vite korleis stoda verkeleg er
    • gjere ei avtale i god tru

sørgje, sørge, syrgje

sørgja, sørga, syrgja

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Tyding og bruk

ha sorg
Døme
  • ho sørgde over mannen sin;
  • sørgje over tapet av ein ven

Faste uttrykk

  • sørgje for
    • ha omsorg for
      • sørgje for seg og sine
    • ta seg av (at noko går i orden)
      • sørgje for forfriskingar
  • sørgje nokon av
    ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen