Bokmålsordboka
havn 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en havn | havnen | havner | havnene |
| hunkjønn | ei/en havn | havna | ||
Opphav
norrønt hǫfnBetydning og bruk
- sted der fartøy kan losse og laste eller søke ly for vind og sjøgang
Eksempel
- ligge på havna;
- søke havn under uværet;
- Rotterdam har verdens største havn
- som etterledd i ord som
- båthavn
- ferjehavn
- gjestehavn
- i overført betydning: trygt tilholdssted
Eksempel
- ekteskapets trygge havn
Faste uttrykk
- i havnpå plass, i orden;
avsluttet eller gjennomført- saken er nå i havn;
- lose regjeringens budsjett vel i havn;
- få i havn en ny plan;
- de kom i havn med prosjektet i god tid