Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

hendt

adjektiv

Opphav

norrønt hentr ‘med hender, nyttig’; av hånd

Betydning og bruk

  1. med godt håndlag;
    Eksempel
    • han var hendt til mangt slags småarbeid

Faste uttrykk

hende 3

verb

Opphav

norrønt henda; beslektet med hånd , opprinnelig ‘berøre med hånden’

Betydning og bruk

  1. finne sted, gå for seg;
    Eksempel
    • fortell hva som hendte;
    • slikt hender ikke så sjelden;
    • da må det hende et under;
    • det hender at slikt skjer;
    • det kan hende du har rett
  2. skje tilfeldig eller uventet;
    Eksempel
    • slikt kan hende den beste;
    • jeg håper det ikke har hendt dem noe

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

slå alle rekorder

Betydning og bruk

overgå alt som tidligere har hendt eller er blitt observert (i en gitt sammenheng);
Se: rekord
Eksempel
  • salget slo alle rekorder

omskrive historien

Betydning og bruk

gi en ny og endret versjon av noe som har hendt;

koble ut

Betydning og bruk

Se: koble
  1. sette ut av funksjon;
    slå av
    Eksempel
    • alarmen er koblet ut
  2. slutte å tenke på
    Eksempel
    • nå får vi koble ut det som har hendt, og tenke framover

like hendt

Betydning og bruk

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

  1. finnes, eksistere;
    om person: leve
    Eksempel
    • det er ikke mer mat i kjøleskapet;
    • det var en gang en konge;
    • det var ingenting å finne;
    • hadde det ikke vært for alt søppelet, ville området vært en perle;
    • han er ikke mer
  2. holde til på et sted;
    oppholde seg;
    komme
    Eksempel
    • ha et sted å være;
    • de er i utlandet;
    • jeg skal være der hele dagen;
    • bli værende lenge et sted;
    • sommeren er her;
    • hun er ute og går;
    • han var ute et øyeblikk;
    • de har vært på tur;
    • jeg er straks tilbake
  3. foregå, finne sted
    Eksempel
    • når skal møtet være?
    • de hadde meldt kulde i uka som var
  4. befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende
    Eksempel
    • være sammen om noe;
    • være i sekstiårsalderen;
    • de var i samme situasjon;
    • hvilken side i boka er du på?
  5. (opprinnelig) høre hjemme;
    komme fra
    Eksempel
    • de er fra Førde;
    • huset var fra 1800-tallet
  6. bli i samme posisjon eller tilstand over en viss tid;
    ikke bli rørt eller gjort noe med
    Eksempel
    • det kan være til i morgen;
    • la dem være i fred!
    • det får heller være
    1. brukt i konjunktiv (1):
      • fred være med deg!
  7. te seg, arte seg;
    forholde seg
    Eksempel
    • en god måte å være;
    • hvordan er det med deg?
    • det er som jeg sier;
    • være for en sak;
    • være imot et forslag;
    • være med på noe;
    • vær så snill!
    • brukt i konjunktiv (1):
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  8. ville si;
    føre med seg;
    Eksempel
    • de vet virkelig hva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
    Eksempel
    • et ord er et ord;
    • krig er krig;
    • fjelluft er nå fjelluft, da
  10. brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
    Eksempel
    • være lærer;
    • hun var flyger;
    • alle har vært barn en gang;
    • være frisk;
    • alle var glade;
    • jeg er heldig;
    • han er 40 år;
    • sykkelen er ny;
    • boka er lettlest;
    • dette var godt!
    • genseren er av ull;
    • butikken er åpen;
    • to og to er fire;
    • klokka var fire
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Eksempel
    • det var du som sa det;
    • hva er det som står på?
    • det er i morgen de kommer
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Eksempel
    • hun er forsvunnet;
    • de var gått;
    • han er blitt syk;
    • opplysningene var kommet fram
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Eksempel
    • hun er sett;
    • de var tatt for tyveri

Faste uttrykk

  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
  • være eller ikke være
    • eksistere eller ikke eksistere;
      overleve eller ikke
      • for havbruket handler dette om å være eller ikke være
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk
  • være til
    finnes, eksistere
  • være ved

sannsynlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være sannsynlig
    Eksempel
    • sannsynligheten taler for at dette har hendt
  2. i matematikk: verdi som viser sjansene for at en ventet hendelse kan skje

Faste uttrykk

  • etter all sannsynlighet
    etter alt å dømme

ren, rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Betydning og bruk

  1. fri for smuss eller forurensning
    Eksempel
    • være ren i ansiktet;
    • skifte til en ren skjorte;
    • ren, frisk luft;
    • vi trenger rent vann;
    • vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer
  2. fri for hindringer eller lignende
    Eksempel
    • seile i rent farvann
  3. moralsk lytefri;
    Eksempel
    • ha ren samvittighet
  4. uten tilsetninger;
    Eksempel
    • rene farger;
    • en ring i rent gull;
    • han gjorde det av ren idealisme
  5. som er klar og tydelig;
    Eksempel
    • rene linjer
  6. Eksempel
    • det blåste rene stormen;
    • han sang som den reneste Pavarotti;
    • det var rene elendigheten
  7. brukt som adverb: hel (1, 6), fullstendig (2)
    Eksempel
    • det gikk rent ille;
    • hun var rent gal

Faste uttrykk

  • gjøre rent bord
    • spise alt som er satt fram
    • renske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
  • ha rene hender
    være uskyldig
  • ha rent mel i posen
    ikke ha noe å skjule;
    ha god samvittighet
    • jeg tviler på at de har rent mel i posen
  • holde buret rent
    om målvakt: ikke slippe inn mål
  • holde sin sti ren
    opptre uangripelig
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • på det rene
    klarlagt
    • det er på det rene at han ikke kommer tilbake;
    • vi må få brakt på det rene hva som har hendt
  • på det rene med
    klar over
    • jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
  • ren og skjær
    klar og tydelig;
    fullstendig
    • det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • rent rulleblad
    plettfri vandel
  • rent ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var rent ut hjerteløst
  • snakke rent
    snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
    • barnet har ikke lært å snakke rent ennå
  • synge rent
    synge uten falske toner

Nynorskordboka 34 oppslagsord

hendt

adjektiv

Opphav

norrønt hentr ‘med hender, høveleg, nyttig’; av hand

Tyding og bruk

  1. flink med hendene;
    Døme
    • ein hendt snikkar
  2. høveleg eller skikka til noko
    Døme
    • eg er ikkje hendt til det

Faste uttrykk

  • hendt som høver
    skikka til både det eine og det andre;
    budd på noko av kvart;
    som tek alt som det fell seg
  • like hendt

hende 3

henda

verb

Opphav

norrønt henda; samanheng med hand , opphavleg ‘røre med handa’

Tyding og bruk

  1. gå føre seg;
    Døme
    • det hender ofte;
    • kva var det som hende?
    • det kan hende han kjem
  2. skje tilfeldig eller uventa;
    Døme
    • slikt kan hende alle;
    • det hende meg noko rart

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Tyding og bruk

ikkje noko eller nokon;
ikkje ein
Døme
  • han kom ingen veg;
  • det er inga sak;
  • ingen av dei kom;
  • inkje problem er for stort;
  • ho hadde ingen stader å vere
  • brukt som substantiv:
    • ingen hadde gjort det før;
    • som om inkje var hendt

Faste uttrykk

  • gjere om inkje
    oppheve;
    nullstille
    • vedtaket vart gjort om inkje
  • gjere til inkjes
    øydeleggje, oppheve
  • ikkje for inkje
    med god grunn;
    ikkje for ingenting
    • det var ikkje for inkje han kvidde seg
  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • om inkje
    over styr
    • det gjekk om inkje
  • på ingen måte
    slett ikkje

ingenting 2

determinativ demonstrativ

Tyding og bruk

ikkje noko (som helst);
Døme
  • det gjer ingenting;
  • ingenting av dette skal seljast;
  • dei held fram med sitt som om ingenting var hendt

Faste uttrykk

  • alt eller ingenting
    alt saman eller ikkje noko
  • alt og ingenting
    likt og ulikt
  • for ein slikk og ingenting
    for svært lite pengar
  • ikkje for ingenting
    med god grunn;
    ikkje for inkje
  • late som ingenting
    ikkje røpe at ein har kjennskap til noko
    • det beste er å late som ingenting
  • som ingenting
    utan vanskar
    • det greier du som ingenting

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt strik

Tyding og bruk

  1. rissa eller teikna linje
    Døme
    • teikne ein rett strek;
    • lage strekar på arket;
    • det var skore inn strekar i tømmeret;
    • læraren set strek under alle feila
  2. linjeføring (1) til ein teiknar
    Døme
    • ho har ein elegant og tydeleg strek
  3. Døme
    • deltakarane stod på streken
  4. smal stripe
    Døme
    • ein fugl med kvite strekar på sida
  5. linje i (ei tenkt) gradinndeling
    Døme
    • nokre strekar for langt
  6. Døme
    • vinden dreidde nokre strekar mot vest
  7. uventa, snarrådig handling;
    påfunn;
    Døme
    • ein dristig strek;
    • gjere mange leie strekar

Faste uttrykk

  • gå over streken
    overskride grensa for det sømelege;
    gå for vidt
  • raud strek
    • raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    • grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • setje/slå ein strek over
    sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
    • dei sette ein strek over det som hadde hendt;
    • vi slår ein strek over usemja
  • setje strek
    avslutte
    • dei sette strek for debatten
  • starte frå strek
    om veddeløpshest: starte utan handikap (1)
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
  • tynn som ein strek
    svært tynn

rekord

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av latin recordari ‘minnast, hugse’

Tyding og bruk

beste resultat nokosinne innan eit område, særleg ei idrettsgrein
Døme
  • slå ein rekord;
  • den norske rekorden i stavsprang;
  • setje ny rekord på 500 m;
  • setje personleg rekord

Faste uttrykk

  • slå alle rekordar
    overgå alt som tidlegare har hendt eller er vorte observert (i ein gjeven samanheng)
    • salet slo alle rekordar

vrangstrupe, rangstrupe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i uttrykk for å svelgje feil: luftrøyr (1);
til skilnad frå matrøyr

Faste uttrykk

  • få nokon i vrangstrupen
    få svært imot nokon
  • setje/få noko i vrangstrupen
    • få noko ned i luftrøyret som skulle i matrøyret
      • setje maten i vrangstrupen;
      • ho fekk ein kjøtbete i vrangstrupen
    • få svært imot noko
      • dei hadde fått heile skulestellet i vrangstrupen
    • brukt for å uttrykke (sjokkarta) overrasking
      • eg sette morgonkaffien i vrangstrupen da eg fekk vite kva som hadde hendt

omskrive

omskriva

verb

Tyding og bruk

  1. skrive om;
    gje ei anna ordlegging eller form
    Døme
    • omskrive eit gammalt ordtak
    • brukt som adjektiv:
      • ein omskriven versjon
  2. i matematikk: teikne ei linje rundt
    Døme
    • omskrive ein sirkel med eit kvadrat

Faste uttrykk

  • omskrive historia
    gje ein ny og endra versjon av noko som har hendt

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd medbyrje med;
    • reven har vore på ferd(e)har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde?kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell)noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over haldbarheitsdatoen
      • vara har gått ut på dato;
      • ete mat som har gått ut på dato;
      • denne mjølka er utgått på dato
    • bli foraldra, gammaldags eller avleggs
      • meiningar som har gått ut på dato;
      • togskjenene har for lengst gått ut på dato;
      • dette systemet er utgått på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno