Bokmålsordboka
raus 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| raus | raust | rause | rause |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| rausere | rausest | rauseste |
Opphav
norrønt hraustr ‘dyktig, modig’Betydning og bruk
Eksempel
- være raus med drikkepengene;
- raus med lovordene
- et varmt og raust medmenneske