Avansert søk

216 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

hende 3

verb

Opphav

norrønt henda; beslektet med hånd , opprinnelig ‘berøre med hånden’

Betydning og bruk

  1. finne sted, gå for seg;
    Eksempel
    • fortell hva som hendte;
    • slikt hender ikke så sjelden;
    • da må det hende et under;
    • det hender at slikt skjer;
    • det kan hende du har rett
  2. skje tilfeldig eller uventet;
    Eksempel
    • slikt kan hende den beste;
    • jeg håper det ikke har hendt dem noe

hende 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av hende (3

Betydning og bruk

hende 2

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en hende gang kunne det forekomme

utgjort

adjektiv

Betydning og bruk

som om det var bestemt av skjebnen;
umulig, vanskeliggjort, ergerlig, fortvilet
Eksempel
  • det var da som utgjort;
  • det var da utgjort at dette skulle hende

sikte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta sikte med geværet
  2. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Eksempel
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innenfor synsvidde
      • de var på havet, uten land i sikte
    • med forventning om at noe vil hende;
      i vente
      • laget hadde VM-gull i sikte;
      • det er ennå ingen løsning i sikte
  • med sikte på
    med et bestemt mål for øye
    • drive oppsøkende virksomhet med sikte på å gi hjelp
  • ta sikte på
    • rette øynene mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • de tok sikte på å avslutte arbeidet før sommeren

utfolde

verb

Opphav

etter tysk entfalten

Betydning og bruk

  1. la komme til uttrykk;
    bruke, vise fram;
    utvikle
    Eksempel
    • utfolde alle sine evner;
    • utfolde all sin sjarm
  2. Eksempel
    • alle fulgte dramaet som utfoldet seg på skjermen;
    • katastrofen utfolder seg i det kriserammede landet
  3. brukt som adjektiv: som er foldet eller brettet ut
    Eksempel
    • en utfoldet fane;
    • en sommerfugl med utfoldede vinger

Faste uttrykk

  • utfolde seg
    fritt vise sine evner og ferdigheter;
    slå seg løs;
    boltre seg
    • ungene fikk virkelig utfolde seg i leken;
    • hun fikk utfolde seg fritt på scenen

tegn i sol og måne

Betydning og bruk

tegn som tyder på at noe kommer til å hende;
Se: måne, tegn

stå på

Betydning og bruk

Se: , stå
  1. hende, foregå
    Eksempel
    • hva er det som står på her?
    • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
  2. henge i;
    jobbe hardt
    Eksempel
    • de jobber og står på for å rekke fristen

slå til

Betydning og bruk

Se: slå, til
  1. gi noe eller noen et slag
    Eksempel
    • han slo til meg
  2. gripe (hardt) inn;
    gå til aksjon
    Eksempel
    • politiet slo til mot demonstrantene
  3. hende plutselig;
    inntreffe
    Eksempel
    • det slo til med kulde
  4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
    Eksempel
    • han slo til med tre mål på ni minutter
  5. akseptere et tilbud;
    godta, si ja
    Eksempel
    • vi slo til og kjøpte huset
  6. gå i oppfyllelse;
    bli som ventet
    Eksempel
    • prognosene har slått til
  7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
    Eksempel
    • fisket slo til

slumpe til

Betydning og bruk

hende tilfeldig;
Se: slumpe, til
Eksempel
  • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål

Nynorskordboka 153 oppslagsord

hende 3

henda

verb

Opphav

norrønt henda; samanheng med hand , opphavleg ‘røre med handa’

Tyding og bruk

  1. gå føre seg;
    Døme
    • det hender ofte;
    • kva var det som hende?
    • det kan hende han kjem
  2. skje tilfeldig eller uventa;
    Døme
    • slikt kan hende alle;
    • det hende meg noko rart

hende 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hende (3

Tyding og bruk

noko som hender;
hending;
sjeldsynt tilfelle
Døme
  • eit stort hende

hende 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein hende gong

i løynd

Tyding og bruk

i smug, i skjul;
hemmeleg, løynleg;
usett;
Sjå: løynd
Døme
  • møtast i løynd;
  • halde seg i løynd;
  • det hende i djupaste løynd

løynd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leynd; av løyne (2

Tyding og bruk

det å vere løynd (2;
Døme
  • løynder ingen snakkar om

Faste uttrykk

  • i løynd
    i smug, i skjul;
    hemmeleg, løynleg;
    usett
    • møtast i løynd;
    • halde seg i løynd;
    • det hende i djupaste løynd

utgjord

adjektiv

Tyding og bruk

som om det var avgjort av lagnaden;
forheksa, fortrolla;
forbaska, ergerleg
Døme
  • det er som det var utgjort;
  • det var da utgjort at dette skulle hende;
  • ein utgjord dag

utfalde, utfolde

utfalda, utfolda

verb

Opphav

etter tysk entfalten

Tyding og bruk

  1. la kome til uttrykk;
    utvikle, bruke, vise fram
    Døme
    • utfalde evnene sine
  2. gå føre seg;
    Døme
    • konflikten som utfaldar seg i Midt-Austen;
    • dei følgde med på dramaet som utfalda seg på tv-skjermen

Faste uttrykk

  • utfalde seg
    fritt vise evnene og ferdigheitene sine;
    slå seg laus;
    boltre seg
    • barna utfalda seg i leik;
    • talaren fekk utfalde seg fritt om emnet

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade og som ikkje er tilsikta;
    alvorleg uhell
    Døme
    • bli utsett for ei ulykke;
    • døy i ei ulykke;
    • ulykka hende da bilen skulle køyre forbi;
    • det glatte føret gjev fare for ulykker
  2. skadeleg forhold;
    ulykkeleg omstende eller lagnad
    Døme
    • føre ulykke over nokon;
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    gjere alvorleg skade på
    • pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
  • kome i ulykka
    bli uynskt gravid
  • til all ulykke
    ulykkelegvis
    • til all ulykke låg det grus på bakken slik at eg sklei og velta med sykkelen

mang

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr og III ein

Tyding og bruk

  1. ei(n) eller eitt av fleire
    Døme
    • det hende mang ein gong;
    • mang ein dag;
    • vi har hatt mang ei triveleg stund;
    • han har teke mangt eit tungt tak
  2. i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
    Døme
    • mangt og mykje;
    • mangt anna;
    • ha mangt å lære
  3. i fleirtal: talrike, atskillege, ikkje så få
    Døme
    • mange gonger, år;
    • mange andre
    • mykje (1
      • mange pengar;
      • mange takk!
    • substantiv:
      • vi vart mange til bords

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire