Bokmålsordboka
utgjort
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utgjort | utgjort | utgjorte | utgjorte |
Betydning og bruk
som om det var bestemt av skjebnen;
umulig, vanskeliggjort, ergerlig, fortvilet
Eksempel
- det var da som utgjort;
- det var da utgjort at dette skulle hende