Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

hjel, hel 1

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt hel femininum ‘død, dødsriket’

Faste uttrykk

i hjel
- til døde;
  så en dør
  fryse i hjel;
  slå noen i hjel;
  drikke seg i hjel
- i overført betydning: i så stor grad at det er på grensen til ødeleggende
  jeg ler meg i hjel;
  kose seg glugg i hjel;
  tie noen i hjel

Artikkelside

hel 2, heil

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

ikke i stykker;
uskadd, i stand
Eksempel
- koppen er hel;
- buksa er like hel;
- strømpene er hele;
- det var ikke et helt egg igjen i kartongen
av samme materiale;
ublandet
Eksempel
- en genser i hel ull
i sin fulle størrelse;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
- et helt brød;
- en hel time;
- utslette en hel by;
- steke fisken hel;
- fortelle den hele og fulle sannhet
- brukt som substantiv:
  to halve er en hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
- det er en hel evighet siden;
- en hel hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
- det var hele 40 stykker av dem
brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
- helt sikkert;
- begynne helt forfra;
- bilen er helt ny;
- jeg er helt utkjørt;
- vente seg noe helt annet;
- temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
- massivt tre
  sjekk om det er laminat eller hel ved
- helstøpt (2), solid (4) person eller produkt
  hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør eller vindu
hele tall
tall som ikke er brøker
helt gjennom
fullt ut, fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut, fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
- på mange måter;
  stort sett;
  i det store og hele
  det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
- i nektende uttrykk: på noen måte
  hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over

Artikkelside

hele 4

verb

Opphav

norrønt héla; av hele (

Betydning og bruk

fryse til rim;

rime (

Eksempel

det heler på bakken

Artikkelside

hele 5

verb

Opphav

norrønt heila; beslektet med hel (

Betydning og bruk

gjøre hel, reparere;

lege (

Eksempel

såret er snart helet

Artikkelside

hele 6

verb

Opphav

av lavtysk helen ‘skjule’; jamfør norrønt hæli nøytrum ‘skjul’

Betydning og bruk

gjemme, kjøpe eller hjelpe til med å få omsatt ting som en vet er tyvegods

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

hellig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra norrønt heilagr; beslektet med hel (

Betydning og bruk

som er knyttet eller viet til en guddom;
som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
opphøyd over alt verdslig;
guddommelig (1)
Eksempel
- Gud er hellig;
- Den hellige ånd;
- den hellige skrift;
- hellige kuer;
- hellige bøker;
- den hellige Birgitta;
- Olav den hellige;
- stå på hellig grunn;
- pilegrimsferd til det hellige land;
- et tempel i den hellige byen Varanasi
verdifull, dyrebar, umistelig
Eksempel
- et hellig minne;
- fedrelandets hellige jord
urokkelig
Eksempel
- det er min hellige overbevisning
- brukt som adverb
  love noe dyrt og hellig
rettferdig
Eksempel
- i hellig vrede

Faste uttrykk

det aller helligste
- det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
- rom der det mest verdifulle oppbevares;
  bestestue, sjefskontor eller lignende
  bli med inn i det aller helligste
hellig krig
krig som føres av religiøse grunner
oppfordre til hellig krig
holde hellig
vie til gudsdyrking;
vise ærbødighet overfor
holde hviledagen hellig;
holde Guds navn hellig

Artikkelside

hel ved

Betydning og bruk

Se: hel, ved

massivt tre
Eksempel
- sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt (2), solid (4) person eller produkt
Eksempel
- hun er hel ved

Artikkelside

helt gjennom

Betydning og bruk

fullt ut, fullt og helt;

Se: gjennom, hel

Eksempel

det ble en helt gjennom vellykket kveld

Artikkelside

i det store og hele

Betydning og bruk

alt i alt, stort sett, jevnt over;

Se: hel, stor

Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

hel

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt hel f ‘død, dødsrike’

Faste uttrykk

i hel
- til døds;
  så ein døyr
  fryse i hel;
  slå nokon i hel;
  ete seg i hel
- i overført tyding: i så stor grad at det er på grensa til øydeleggjande
  eg ler meg i hel;
  kose seg glugg i hel;
  teie nokon i hel

Artikkelside

hele 2

hela

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt héla; av hele (

Tyding og bruk

fryse til rim;

rime (

Døme

det helar på marka

Artikkelside

hele 3

hela

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lågtysk helen ‘løyne’; jamfør norrønt hæli n ‘skjul’

Tyding og bruk

løyne, kjøpe eller selje vidare ting som ein veit er tjuvegods

Artikkelside

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

miste blod;
lide blodtap
Døme
- blø frå hovudet;
- blø på leppa;
- blø naseblod;
- blø seg i hel;
- ho blødde kraftig
skilje ut blod
Døme
- såret blør
- brukt som adjektiv
  blødande magesår
skilje ut væske eller farge
Døme
- treet blør;
- garnet blør farge
brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
Døme
- hjartet blør;
- med blødande hjarte
i overført tyding: unngjelde, svi (1
Døme
- det fekk han blø for
i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
Døme
- landbruket og bygdene blør
brukt poetisk: lyse raudt;
glø
Døme
- kveldshimmelen blødde

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
- gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
- straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
- redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
- om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

helvete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Tyding og bruk

stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos Djevelen etter døden
Døme
- bli pint i helvete;
- himmel og helvete;
- det gjekk til helvete med heile prosjektet;
- ho bad han dra til helvete;
- han er sjefen frå helvete
brukt som bannord
Døme
- helvete heller!
- kva i helvete vil no han?
- noko så inn i helvete dumt!
- men for helvete da mann!
i overført tyding: uverande, frykteleg stad
Døme
- skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete;
- det er eit helvete å jobbe for henne

Faste uttrykk

faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
fy til helvete
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til helvete til flaks!
helvetes forgard
forferdeleg stad eller sinnstilstand
bydelen blir skildra som helvetes forgard
når helvete frys til is
aldri eller med svært lite sannsyn
dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is

Artikkelside

ihelslått

adjektiv

Opphav

av slå i hel

Tyding og bruk

som er slått i hel;

ihelslegen

bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- ein ihelslått kvelp;
- ihelslåtte kvelpar
bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- han vart ihelslått;
- dei vart ihelslått

Artikkelside

ihelslegen

adjektiv

Opphav

av slå i hel

Tyding og bruk

som er slegen i hel;

ihelslått

Døme

ihelslegne lam;
kvelpane var ihelslegne

Artikkelside

teie 2

teia

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

bli tagal;
slutte å snakke eller gje lyd frå seg
Døme
- dei tagde brått;
- fela tagde;
- tei still!
ikkje tale eller uttale seg (om)
Døme
- teie om uretten
halde tett;
halde på ein løyndom
Døme
- teie med det ein veit;
- teie om noko

Faste uttrykk

den som teier, samtykkjer
teiing blir tolka som semje
teie i hel
usynleggjere ved å ikkje nemne
teie seg
halde munn;
bli still
tei dykk no!

Artikkelside

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

slite i to eller fleire bitar;
få flengje;
flerre, spjerre
Døme
- rive sund noko;
- hunden reiv sauen i hel;
- rive seg opp på piggtråden
gni sund;
skrape (2, 1), raspe (2, 1)
Døme
- rive ost
1. brukt som adjektiv:
  rivne gulrøter
gni, ripe (3
Døme
- rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
- gikta riv og slit i kroppen;
- brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
- rive seg i håret;
- rive av seg kleda;
- rive nokon over ende
raske (1, skrape (2
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
- rive eit hus;
- rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
- rive eit hinder;
- høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

bli riven bort/vekk
- døy brått og uventa;
  omkome
  han vart riven bort i ei ulykke
- forsvinne frå marknaden
  alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
- trekkje med seg
  flaumen riv med seg huset
- fengje, engasjere
  musikaren reiv med seg publikum
rive opp
- opne brått og hardhendt
  han reiv opp døra
- rippe opp
  rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

hjel, hel 1I

Opphav

Faste uttrykk

hel 2II, heil

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hele 4IV

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

hele 5V

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

hele 6VI

Opphav

Betydning og bruk

stor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hellig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hel ved

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

helt gjennom

Betydning og bruk

Eksempel

i det store og hele

Betydning og bruk

Nynorskordboka 35 oppslagsord

hel

Opphav

Faste uttrykk

hele 2II

hela

Opphav

Tyding og bruk

Døme

hele 3III

hela

Opphav

Tyding og bruk

blø, bløde

bløda

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

hjel, hel 1

hel 2, heil

hele 4

hele 5

hele 6

hele 2

hele 3

slå 2

teie 2

rive 3