Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

glød

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt glóð, flertall glǿðr; beslektet med glo (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha glød i kinnene
  2. sterk interesse, entusiasme, lidenskap
    Eksempel
    • snakke med glød for en sak;
    • miste gløden;
    • mangle glød;
    • hun er uten glød
Artikkelside

gløde

verb

Opphav

norrønt glǿða; av glo (2

Betydning og bruk

  1. lyse på grunn av sterk oppvarming;
    brenne uten flamme;
    lyse rødt
    Eksempel
    • smijernet gløder;
    • lyspærene glødet svakt;
    • det gløder i peisen
  2. hete (opp)
    Eksempel
    • gløde opp jern
  3. Eksempel
    • gløde for en sak
Artikkelside

ild

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Betydning og bruk

  1. flamme (2, 1) fra noe som brenner ved høy temperatur;
    Eksempel
    • sette ild på noe;
    • vulkanen sprutet ild
  2. haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner;
    Eksempel
    • gjøre opp ild;
    • sitte rundt ilden;
    • kaste mer ved på ilden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Eksempel
    • gi ild;
    • avdelingen ble tatt under ild
  4. sterk glans, glød
    Eksempel
    • det var ild i øynene hennes
      • som etterledd i ord som
      • morild
  5. Eksempel
    • kjærlighetens ild

Faste uttrykk

  • bli herre over ilden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapene er nå herre over ilden
  • fra asken til ilden
    fra vondt til verre
    • landet gikk fra asken til ilden;
    • hun kom fra asken til ilden
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • i ilden
    • i kamp;
      midt i striden
      • jeg er soldat og har vært i ilden før
    • (stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
      • skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • de to søsknene er som ild og vann
  • åpne ild
    begynne å skyte
Artikkelside

gnist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Betydning og bruk

  1. lysende eller glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
    Eksempel
    • det føk gnister fra bålet;
    • en elektrisk gnist utløste brannen
  2. sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling;
    Eksempel
    • mangle gnisten;
    • ha gnisten
  3. begynnelse til vekst eller utvikling;
    Eksempel
    • gnisten til opprøret
  4. svakt tegn;
    antydning, snev
    Eksempel
    • hun har ikke en gnist av forstand;
    • det er ikke en gnist av fornuft i forslaget
  5. om eldre forhold: telegrafist på skip

Faste uttrykk

  • slå gnister
    • sende ut gnister
      • en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
    • utstråle eller framkalle sterke følelser
      • det slo gnister mellom dem;
      • debatten slo gnister i sosiale medier
  • sprute gnister
    • sende ut gnister
      • det spruter gnister fra vinkelsliperen
    • vise sterk følelse, særlig sinne
      • hun sprutet gnister og truet med rettssak
Artikkelside

uinspirert

adjektiv

Betydning og bruk

som er lite inspirert;
uten entusiasme og glød
Eksempel
  • skuespilleren virket trøtt og uinspirert;
  • en uinspirert konsert
Artikkelside

glo 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt glóð

Betydning og bruk

  1. noe som brenner uten flamme
    Eksempel
    • gloa på sigaretten;
    • blåse på glørne;
    • steke på glør
  2. i overført betydning: interesse, entusiasme, glød (2)
    Eksempel
    • blåse nytt liv i gamle glør
Artikkelside

lidenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. mektig følelse eller stemning;
    intens erotisk følelse;
    Eksempel
    • hennes lidenskap skremte ham
  2. brennende interesse;
    Eksempel
    • ha en lidenskap for gamle ting;
    • de har en sterk lidenskap for klubben
Artikkelside

entusiasme

substantiv hankjønn

Uttale

entusiasˊme

Opphav

av gresk en-theos ‘med gud i seg’; jamfør teo-

Betydning og bruk

sterk begeistring;
Eksempel
  • vise entusiasme for saken;
  • entusiasmen dabber av;
  • han gjorde det uten entusiasme
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

glø, gløde

gløda

verb

Opphav

norrønt glǿða; av glo (1

Tyding og bruk

  1. lyse på grunn av sterk oppvarming;
    brenne utan flamme;
    lyse raudt
    Døme
    • omnen glør;
    • det glør framleis i bålet;
    • kveldssola glødde i tretoppane
  2. hete (opp)
    Døme
    • glø opp jern
  3. vere eller gjere eldhuga;
    brenne, ivre
    Døme
    • glø for saka
Artikkelside

loge 3

loga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av loge (2

Tyding og bruk

  1. brenne med flamme;
    Døme
    • det logar i omnen
  2. i overført tyding: skine, glø, brenne
    Døme
    • auga loga;
    • hatet logar
    • brukt som adjektiv
      • logande auge;
      • ein logande appell;
      • logande hat

Faste uttrykk

Artikkelside

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Døme
    • blø frå hovudet;
    • blø på leppa;
    • blø naseblod;
    • blø seg i hel;
    • ho blødde kraftig
  2. skilje ut blod
    Døme
    • såret blør
    • brukt som adjektiv
      • blødande magesår
  3. skilje ut væske eller farge
    Døme
    • treet blør;
    • garnet blør farge
  4. brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
    Døme
    • hjartet blør;
    • med blødande hjarte
  5. i overført tyding: unngjelde, svi (1
    Døme
    • det fekk han blø for
  6. i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
    Døme
    • landbruket og bygdene blør
  7. brukt poetisk: lyse raudt;
    Døme
    • kveldshimmelen blødde
Artikkelside

gløgg 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; samanheng med glø

Tyding og bruk

varm drikk av raudvin, brennevin eller vatn tilsett sukker, krydder, rosiner og mandlar som ein drikk i jula
Artikkelside

oppglødd

adjektiv

Opphav

etterleddet av glø

Tyding og bruk

fylt med ovundring og glede over noko;
Døme
  • vere oppglødd for ei sak
Artikkelside

glo 2

verb

Opphav

norrønt glóa ‘gløde’; samanheng med glo (1

Tyding og bruk

  1. glane, stire, kope
    Døme
    • sauene står og glor ut i lufta;
    • dei blir sitjande og glo på skjermen heile ettermiddagen
Artikkelside

kokstein

substantiv hankjønn

Opphav

av koke (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: rullestein som ein kan glø i eld og sleppe ned i eit kokekar for å varme opp innhaldet
Døme
  • dei fann koksteinar ved ein bronsealderbuplass
Artikkelside

glød

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt glóð, fleirtal glǿðr; samanheng med glo (1

Tyding og bruk

  1. sterkt (raudt) skin eller skjær;
    gneiste, skin, varme
    Døme
    • ha glød i auga
  2. eldhug, entusiasme, lidenskap
    Døme
    • han er heilt utan glød;
    • mangle glød i framføringa;
    • miste gløden
Artikkelside

gneiste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Tyding og bruk

  1. brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
    Døme
    • det fyk gneistar frå bålet;
    • det sprutar gneistar frå vognhjulet;
    • elektrisk gneiste
  2. sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
    Døme
    • mangle gneisten
  3. byrjing til vekst eller utvikling;
    Døme
    • gneistane til fridom
  4. svakt teikn;
    Døme
    • det finst ikkje ein gneiste av von

Faste uttrykk

  • slå gneistar
    • sende ut gneistar
      • hamaren slo gneistar
    • stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
      • det slo gneistar mellom dei;
      • han skreiv så det slo gneistar
  • sprute gneistar
    • sende ut gneistar
      • det spruta gneistar frå toget
    • syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
      • han spruta gneistar av sinne;
      • det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • i elden
    • i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    • (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    • bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    • i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn
Artikkelside
Side 1 av 2