Bokmålsordboka
glo 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en glo | gloen | glør | glørne |
| hunkjønn | ei/en glo | gloa | ||
Opphav
norrønt glóðBetydning og bruk
noe som brenner uten flamme
Eksempel
- steke på glør;
- blåse på glørne;
- gloa på sigaretten
Faste uttrykk
- stå som på glørvære spent og urolig for noe