Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
757 treff
Bokmålsordboka
727
oppslagsord
gir
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
gir
Opphav
av
engelsk
gear
, opprinnelig ‘utstyr’
;
beslektet
med
gjøre
Betydning og bruk
tannhjulsutveksling som overfører roterende bevegelser fra én veksel til en annen, og som tillater varierende hastighet
;
jamfør
utveksling
(3)
Eksempel
sette bilen i første gir
;
skifte
gir
;
kjøpe sykkel med ti
gir
som etterledd i ord som
lavgir
høygir
girstang
som etterledd i ord som
gulvgir
rattgir
Faste uttrykk
få/sette ræva i gir
få opp farten, skynde seg
få ræva i gir og kom!
nå må du sette ræva i gir!
Artikkelside
gir
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
jir
Opphav
beslektet
med
gjerne
og
begjær
Betydning og bruk
sterk lyst,
trå
(
2
II)
Artikkelside
gir
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
;
av
gire
(
3
III)
Betydning og bruk
avvik fra kursen
Artikkelside
gi
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gefa
Betydning og bruk
la få, (over)rekke, levere
Eksempel
gi noen avisen
;
gi gjenlyd
;
gi tapt
;
gi noen skylden for noe
;
gi noen juling
;
gi noen bank
;
gi en anledning til noe
;
gi eksempel
;
gi svar
;
gi lov
;
gi samtykke
;
gi hjelp
;
gi gass
;
gi akt
;
gi tål
;
gi til et godt formål
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
Gud gi det var sant!
mate
(1)
,
fôre
(
2
II
, 1)
Eksempel
gi dyra mat
la få som gave
;
skjenke
(3)
,
donere
Eksempel
gi penger
;
gi gaver
;
gi rabatt
bruke alle sine krefter og all sin tid på noe
;
ofre
Eksempel
gi livet sitt for noen eller noe
dele ut kort
Eksempel
det er du som skal gi
framføre, holde
Eksempel
gi en konsert
;
gi en middag
;
gi privattimer
i passiv: finnes, eksistere
Eksempel
det gis ingen annen forklaring
;
det gas ingen annen mulighet
kaste av seg
;
yte, prestere
;
skaffe
;
produsere
Eksempel
gi resultater
;
gi liten avkastning
;
jorda gir lite av seg
;
det gir meg ingenting
;
gi av seg selv
betale
(1)
Eksempel
hva gav du for bildet?
jeg skulle gitt mye for å vite det
Faste uttrykk
gi blaffen i
ikke bry seg om eller ta hensyn til
gi blaffen i forbudet
;
gi blanke blaffen i vedtaket
;
hun gir fullstendig blaffen
gi bryst
amme
(
2
II)
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gi etter
om underlag:
svikte
(1)
isen gav etter under ham
;
bjelkene gav etter
om person: føye seg, vike
gi etter for fristelsen
;
til slutt gav foreldrene etter
gi fra seg
(motvillig) overdra til noen
gi fra seg gården
;
gi fra seg pengene
;
gi fra seg makten
;
gi fra seg kontrollen
gi igjen
gi vekslepenger
kan du gi igjen på en tier?
gi inn
skjelle (noen) ut
hun gav ham inn
gi og ta
være villig til å inngå kompromiss
gi opp
opplyse om
;
offentliggjøre
gi opp navn og adresse
;
gi opp inntekten fra det siste året
slutte å kjempe, resignere; bryte
;
jamfør
oppgi
gi opp håpet
gi seg
avta i styrke
;
gå over
kulda har gitt seg
;
stormen har gitt seg
;
sykdommen har gitt seg
gi etter
(2)
;
bøye seg
hun måtte gi seg på det
slutte
(1)
nå får du gi deg for i dag
;
gi deg med det tullet
gi seg av sted
begynne å fare
eller
gå
gi seg i kast med
gå i gang med
gi seg i vei
begynne å fare
eller
gå
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gi seg selv
være selvsagt
;
være innlysende
svaret gir seg selv
gi seg til
bli værende, slå seg til ro
gi seg til å
begynne å
jenta ble redd og gav seg til å gråte
gi seg ut for
påstå å være eller spille noen
gi ut
dele
gi ut informasjon helsetilstand
sende bøker, blad og lignende ut på markedet
;
publisere
hva gir du meg for det?
hva synes du om slikt?
ikke gi fra seg en lyd
være stille
;
tie
(1)
han gav ikke fra seg en lyd
ikke gi mye for
verdsette (noe) lavt
;
se ned på (noen)
Artikkelside
gire
1
I
verb
Vis bøyning
Uttale
giˋre
Betydning og bruk
skifte
gir
(
1
I
, 1)
Eksempel
gire manuelt
Faste uttrykk
gire ned
skifte til et lavere
gir
(
1
I
, 1)
i overført betydning
: senke aktivitetsnivået
han giret ned aktivitetene før jul
gire opp
skifte til høyere
gir
(
1
I
, 1)
i overført betydning
: øke aktivitetsnivået
;
hisse opp
om vi ikke girer opp nå, blir vi aldri ferdige
;
ikke gir opp ungene før leggetid
gire seg ned
roe seg ned
det er vanskelig å gire seg ned etter to timer på scenen
gire seg opp
hisse seg opp
hun bruker musikk for å gire seg opp før en fotballkamp
Artikkelside
gire
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ha
gir
(
2
II)
;
ha lyst
;
trå
(
5
V)
Eksempel
gire
etter noe
Artikkelside
gire
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
Betydning og bruk
skjære ut, avvike fra kursen, frivillig
eller
ufrivillig
Artikkelside
skodde
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
engelsk
shade
;
tysk
Schatten
Betydning og bruk
samling av små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under
doggpunktet
, og som gir dårlig eller ingen sikt
;
tåke
(1)
Artikkelside
kunnskapens tre
Betydning og bruk
Sjå:
kunnskap
treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
kunnskap, lærdom
Artikkelside
kunnskap
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kun
(
t
)
schap
Betydning og bruk
lærdom
;
viten
;
innsikt
Eksempel
ha stor
kunnskap
om utenlandske forhold
;
ha gode
kunnskaper
i språk
som etterledd i ord som
allmennkunnskap
bransjekunnskap
samfunnskunnskap
kjennskap eller opplysning om noen eller noe
Eksempel
dette er først nå kommet til vår
kunnskap
Faste uttrykk
kunnskapens høyborg
sted der mye
kunnskap
(1)
er samlet,
for eksempel
universitet eller bibliotek
kunnskapens tre
treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
kunnskap, lærdom
taus kunnskap
kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside
Nynorskordboka
30
oppslagsord
gir
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
gir
Opphav
av
engelsk
gear
,
opphavleg
‘utstyr’
;
samanheng
med
gjere
Tyding og bruk
tannhjulsmekanisme som overfører roterande rørsle frå ein aksel til ein annan og gjev utveksling, og som tillet varierande fart
;
jamfør
utveksling
(3)
Døme
setje bilen i femte gir
;
sykkelen har tolv gir
;
skifte gir
som etterledd i ord som
låggir
høggir
girspak
som etterledd i ord som
golvgir
rattgir
Faste uttrykk
få/setje ræva i gir
få opp farten, skunde seg
få ræva i gir og kom!
set ræva i gir og få det unnagjort!
Artikkelside
gir
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
jir
Opphav
samanheng
med
gjerne
(
2
II)
og
gjerrig
Tyding og bruk
sterk lyst
;
brennhug
,
trå
(
1
I)
Døme
han fekk giren i seg
;
vere i gir etter noko
Artikkelside
gir
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
av
gire
(
3
III)
Tyding og bruk
det å
gire
(
3
III)
, vike av, skjere ut
Døme
vere laus på giren el. vere på ein gir
–
om båt, slede o a: ha lett for å skjere ut til sides
strøyming i vatn
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
gire
1
I
gira
verb
Vis bøying
Uttale
giˋre
Tyding og bruk
skifte
gir
(
1
I
, 1)
Døme
gire manuelt
Faste uttrykk
gire ned
skifte til lågare
gir
(
1
I
, 1)
i
overført tyding
: senke aktitivtetsnivået
ho gira ned intensiteten i treninga
gire opp
skifte til høgare
gir
(
1
I
, 1)
i
overført tyding
: auke aktivitetsnivået
;
eggje opp
viss vi skal bli ferdige til jul, må vi gire opp no
;
du må ikkje gire opp ungane før leggjetid
gire seg ned
roe seg ned
du må gire deg ned nokre hakk
gire seg opp
hisse seg opp
ho gira seg opp før finalen
Artikkelside
gire
2
II
gira
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ha
gir
(
2
II)
;
lyste, trå
Døme
gire etter noko
Artikkelside
gire
3
III
gira
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
samanheng
med
gine
Tyding og bruk
skjere ut, vike av frå kursen
Døme
båten girer
Artikkelside
sør
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
sør
(
2
II)
Tyding og bruk
himmelretning
der sola står ved middag,
motsett
nord
(
1
I
, 1)
Døme
det blæs frå sør
;
fuglane drog mot sør
;
i sør låg svære skyhausar
landområde, statar i sør
Døme
ein konflikt mellom nord og sør
i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet
Døme
sør melder, gir
Artikkelside
rauv
,
ræv
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauf
‘hol’
Tyding og bruk
bakende
(2)
,
rumpe
(1)
Faste uttrykk
få/setje ræva i gir
få opp farten, skunde seg
få ræva i gir og kom!
set ræva i gir og få det unnagjort!
gå på rauva
falle, dette
ho glei og gjekk på rauva
mislykkast
forretninga gjekk på rauva
ha gullhår i rauva
støtt ha lykka med seg
lette på rauva
reise seg for gjere noko
midt i ræva
ikkje det minste
det interesserer meg midt i ræva
sitje på rauva
vere uverksam
Artikkelside
gjerne
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gjarna
av
gjarn
‘lysten’
,
samanheng
med
gir
(
2
II)
,
gjer
;
gjerrig
Tyding og bruk
med sterkt ynske
eller
sterk vilje
Døme
han vil så gjerne, men han greier det ikkje
;
eg såg gjerne at du flytta deg
med glede
;
gladeleg
Døme
det gjer eg meir enn gjerne
med fordel
;
godt
Døme
du kunne gjerne hjelpe til
;
den kan du gjerne få
;
no kan du gjerne kome
;
det trur eg gjerne
;
gjerne for meg
kanskje, mogleg, truleg
Døme
det kan gjerne hende
;
det kan like gjerne vere slik
som regel
;
ofte
Døme
det er gjerne slik
;
eg søv gjerne middag på den tida
Faste uttrykk
like gjerne
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 73
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100