Artikkelside

Nynorskordboka

høggir

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit høggirhøggirethøggirhøggira

Opphav

av høg (2

Tyding og bruk

utvekslingssteg i girkasse der utvekslingsforholdet mellom motor og drivhjul er lite, slik at farten blir stor og trekkrafta lita;
motsett låggir

Faste uttrykk

  • på høggir
    på spreng, med stor intensitet
    • arbeide på høggir