Bokmålsordboka
trå 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trå | tråen | tråer | tråene |
| hunkjønn | ei/en trå | tråa | ||
Opphav
norrønt þrá; jamfør attrå (1Betydning og bruk
heftig lengsel, begjær