Artikkelside

Bokmålsordboka

trå 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en trå	tråen	tråer	tråene
hunkjønn	ei/en trå	tråa	tråer	tråene

Opphav

norrønt þrá; jamfør attrå (

Betydning og bruk

heftig lengsel;

Eksempel

kjenne en voldsom trå etter noen