Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
54 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

gate 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt gata

Betydning og bruk

  1. ferdselsåre i by eller tettsted med husrekker på begge sider;
    forkortet g. i adresser
    Eksempel
    • gå ut på gata;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • bo i Kongens gate;
    • butikken ligger rett over gata
  2. ryddet stripe i skog

Faste uttrykk

  • gatas parlament
    det at folk øver press på myndighetene ved gatedemonstrasjoner og lignende;
    utenomparlamentarisk virksomhet
  • gå på gata
    drive prostitusjon
  • i samme gate
    i samme kategori, av samme slag
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • sette på gata
    gjøre husløs, si opp (leieboer)
Artikkelside

gate 2

substantiv hankjønn

Uttale

gæit

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

utgang (2) på flyplass
Artikkelside

strede

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stræti, gjennom gammelengelsk, fra latin strata (via) ‘jevnet, brulagt (vei)’, i betydningen til strede (2) fra engelsk strait, av latin strictus ‘stram, trang’; jamfør strikt

Betydning og bruk

  1. (smal) gate
    Eksempel
    • gå ut på gater og streder
  2. smalt, trangt sund (1
    Eksempel
    • stredet ved Calais;
    • skipet seilte gjennom stredet
Artikkelside

krokete, kroket

adjektiv

Opphav

norrønt krókóttr; av krok

Betydning og bruk

  1. som det er krok(er) på;
    bøyd, buet
    Eksempel
    • et krokete tre;
    • bli gammel og krokete;
    • trange og krokete gater;
    • le seg krokete
  2. Eksempel
    • være krokete i ord
Artikkelside

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

  1. spre tynt utover;
    Eksempel
    • strø sukker på grøten;
    • i gamle dager ble det strødd einer på gulvet;
    • hyttene lå strødd oppover lia
  2. late vannet;
    pisse
  3. spre sand, salt eller lignende på glatte veier og gater
    Eksempel
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    være rundhåndet med
    • de strør om seg med penger
Artikkelside

strøbil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bil som strør sand eller salt på glatte veier og gater
Artikkelside

på gater og torg

Betydning og bruk

overalt (blant folk);
Se: torg
Eksempel
  • ryktene gikk på gater og torg
Artikkelside

torg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammelrussisk torgu ‘markedsplass’

Betydning og bruk

  1. stor, åpen plass i en by eller tettsted
    Eksempel
    • møtes på torget;
    • torget ligger like ved havna;
    • et fantastisk torg fra barokken;
    • de holdt konsert på torget
  2. sted i by eller tettsted der en selger ulike varer
    Eksempel
    • kjøpe grønnsaker på torget;
    • kjøpe blomster på torget
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som beskriver et sted der en samler flere ulike funksjoner

Faste uttrykk

  • føre til torgs
    gjøre kjent
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • ryktene gikk på gater og torg
Artikkelside

kvadratur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. byområde med rette gater og kvadratiske kvartaler
    Eksempel
    • kvadraturen i Kristiansand
  2. i geometri: det å omdanne en flate til et kvadrat med samme flateinnhold
  3. i geometri: det å regne ut arealet av en flate
  4. i matematikk: opphøying i andre potens (2)

Faste uttrykk

  • sirkelens kvadratur
    1. uløselig matematisk problem som består i å konstruere et kvadrat med samme flateinnhold som en gitt sirkel ved å bruke passer og linjal
    2. umulig oppgave
Artikkelside

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

gate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gata; same opphav som gote (1

Tyding og bruk

  1. ferdselsveg i by eller tettstad med hus på sidene;
    forkorta g. i adresser
    Døme
    • ei lang gate;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • det er mykje folk i gatene;
    • handle i butikken rett over gata
  2. snauhogge belte i skogen
    Døme
    • lage ei gate for kraftleidningane
  3. geil (1, 1) for krøter

Faste uttrykk

  • gå på gata
    prostituere seg
  • i same gata
    i same kategorien
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
Artikkelside

strete 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stræti, gjennom gammalengelsk, frå latin strata (via) ‘jamna, brulagd (veg), i tydinga til strete (1, 2) frå engelsk strait, av latin strictus ‘stram, trong’; jamfør strikt

Tyding og bruk

  1. smal gate
    Døme
    • gå ut på gater og strete
  2. smalt, trongt sund (1
    Døme
    • sigle gjennom stretet mellom Korsika og Sardinia;
    • det smale stretet inn til Svartehavet
Artikkelside

strø 3, strøye

strøya

verb

Opphav

samanheng med strå (2

Tyding og bruk

  1. spreie tynt utover;
    Døme
    • strø sukker på grauten;
    • golvet var strødd med einer;
    • lasta låg strødd utover etter velten
  2. late vatnet;
    pisse
  3. spreie sand, salt eller liknande på glatte vegar og gater
    Døme
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    vere rundhanda med
    • dei strødde om seg med pengar
Artikkelside

strøbil, strøyebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil som strør sand eller salt på glatte vegar og gater
Artikkelside

på gater og torg

Tyding og bruk

overalt (blant folk);
Sjå: torg
Døme
  • det var underhaldning på gater og torg;
  • rykta gjekk på gater og torg
Artikkelside

torg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammalrussisk torgu ‘marknadsplass’

Tyding og bruk

  1. stor, open plass i by eller tettstad
    Døme
    • møtast på torget;
    • demonstrantane samla seg på torget;
    • det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
  2. stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
    Døme
    • selje blomstrar på torget;
    • kjøpe fisk på torget
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar

Faste uttrykk

  • bringe/føre til torgs
    gjere kjent;
    gå ut med;
    kunngjere
    • eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs;
    • han fører sterke argument til torgs
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • det var underhaldning på gater og torg;
    • rykta gjekk på gater og torg
Artikkelside

kvadratur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. byområde med rette gater og kvadratiske kvartal (2)
    Døme
    • kvadraturen i Kristiansand
  2. i geometri: det å lage om ei flate til eit kvadrat med same flateinnhald
  3. i geometri: det å rekne ut arealet av ei flate
  4. i matematikk: det å høgje i andre potens (2)

Faste uttrykk

  • sirkelens kvadratur
    1. uløyseleg matematisk problem som går ut på å konstruere eit kvadrat med same flateinnhald som ein gjeven sirkel ved å bruke passar og linjal
    2. umogleg oppgåve
Artikkelside

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, same opphav som bø (1; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. tettbygd område med gater, bustadhus, butikkar og andre bygningar som er sentrum for administrasjon, kultur eller liknande;
    stad med bystatus
    Døme
    • Bergen by;
    • byane i verda veks;
    • Hammerfest er den nordlegaste byen i verda;
    • ho likte å bu i byen
  2. i bunden form eintal: bysentrum
    Døme
    • dra inn til byen for å handle
  3. i bunden form eintal: folket i ein by (1, 1)
    Døme
    • heile byen var på føtene
  4. særleg i samansetningar: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    heile landet
  • by og land
    heile landet
  • på byen
    på utestader i byen
    • ein kveld på byen;
    • dei tok seg ein tur på byen;
    • vere ute på byen og feste
Artikkelside

barrikade

substantiv hankjønn

Uttale

barikaˋde

Opphav

av fransk barrique ‘vintønne’

Tyding og bruk

hurtig laga avsperring i gater
Døme
  • demonstrantane bygde barrikadar av bilar og brustein

Faste uttrykk

  • stå på barrikadane
    kjempe for (noko)
    • han stod på barrikadane for frigjering
Artikkelside

strøsand, strøysand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sand til å strø på glatte gater og vegar
Artikkelside