Artikkelside

Nynorskordboka

gote 1, gutu

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei gotegotagotergotene
ei gutugutuagutuergutuene

Opphav

norrønt gata; same opphav som gate (1

Tyding og bruk

  1. veg, passasje med gjerde eller stengsle på sidene;
    Døme
    • jage buskapen gjennom gutua
  2. (utskoren) renne;
  3. langstrekt deld, grop (særleg i lendet);
    løp, far etter skred, tømmerløyping eller liknande