Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
262 treff
Bokmålsordboka
125
oppslagsord
frisk
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Faste uttrykk
på ny frisk
på nytt
;
med nye krefter
;
med nytt mot
begynne på ny frisk
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
fersk
Betydning og bruk
som ikke har begynt å tape seg
;
fersk, god, uskjemt, ren
Eksempel
friske
egg
;
friske grønnsaker
;
friske blomster
;
frisk
luft
;
ha frisk pust
fornyet,
usvekket
Eksempel
friskt mot
;
slippe til
friske
krefter
;
leve i
friskt
minne
nylig hendt eller laget
;
fersk
Eksempel
friske
spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsatt
syk
Eksempel
bli
frisk
av sykdommen
;
være
frisk
og rask
;
hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
;
ha de friskeste dyrene
livlig, kvikk, feiende
Eksempel
frisk
kjøring
;
et
friskt
oppgjør
;
friske
fraspark
;
godt spill og
friske
takter i laget
;
kan vi ikke finne en friskere farge?
brukt som
adverb
vinden blåste
friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Eksempel
hun holdt en frisk tale i FN
forfriskende, svalende
;
kald
Eksempel
et
friskt
bad
;
friskt
vær
;
det er friskt på fjellet i dag
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
friske
verb
Vis bøyning
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Betydning og bruk
gi mer liv eller kraft
;
styrke
Eksempel
friske
på ilden
Faste uttrykk
friske opp
gjøre ny igjen
;
fornye
fargene frisker opp
;
parken skal friskes opp med trær og rennende vann
ta opp igjen
friske opp kunnskaper
;
friske opp engelsken
;
friske opp hukommelsen
friske på
om vind: tilta i styrke
;
øke
vinden frisket på utover kvelden
Artikkelside
tidig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
tid
og
tíðr
‘gjev, lysten på, rask’
;
jamfør
tid
Betydning og bruk
som er tidlig oppe, ferdig eller ute
trivelig
;
hyggelig
(2)
i godlag
;
frisk, kvikk, opplagt
Artikkelside
til
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Betydning og bruk
brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
jeg kjørte til byen
;
vi skal reise til Tromsø
;
du må gå
til
tannlegen
;
jeg skal følge deg
til
døra
;
de dro fra sted
til
sted
;
hun spilte ballen til keeperen
brukt som adverb:
publikum strømmet til
;
mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
du må ta av til venstre
;
jeg våknet til en ny dag
;
hun snudde ryggen
til
meg
;
han nikket
til
naboen
;
huset har utsikt
til
sjøen
;
vi stod ansikt
til
ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
hun kommer til å bli til noe stort
;
de så tegn
til
bedring
;
trollet ble til stein
brukt som adverb:
pasienten friskner til
;
dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
de står til rådighet
;
huset er til leie
;
mange var til stede
brukt som adverb:
butikken holder til i sentrum
;
hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
krigen varte fra 1940
til
1945
;
hun jobber fra ni til fem
;
vinden vekslet fra frisk bris
til
liten kuling
;
turen tar to til tre timer
;
barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
tomta strekker seg ned
til
vannkanten
;
jeg stod i vann
til
knærne
;
summen er avgrenset oppover
til
kr 70 000
;
vi lovet å elske og ære hverandre
til
døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
alt
til
sin tid
;
de begynner på skolen til høsten
;
jeg er ferdig til 17. mai
;
skal vi møtes i morgen
til
samme tid?
jeg forstår meg ikke på ungdommen nå
til
dags
;
slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
studentene leste til eksamen
;
han har fått en bok
til
gjennomsyn
;
dette er et redskap
til
å grave med
;
det ringte inn
til
skoletimen
;
vi kledde oss
til
fest
;
jeg har
til
hensikt å dra tidlig
;
jeg prøvde å utnytte situasjonen
til
egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
denne døra er
til
å låse
;
snart er han i stand
til
å sykle alene
;
heldigvis hadde hun mot
til
å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
han hadde god grunn
til
å gråte
;
slurv var årsaken til ulykken
;
hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
du hører
til
hos oss
;
han knyttet seg
til
stefaren
;
hun er veldig bundet
til
bestemoren
;
de tar gjerne en dram
til
maten
;
det ligger
til
slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
du er for liten til å være oppe så lenge
;
maten er for god til å kastes
;
han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
har du nøkkel til kontoret?
han er far til to
;
det er hunden
til
naboen
brukt i en del i faste
uttrykk
med
genitiv
Eksempel
det er på tide å gå til sengs
;
vi satt lenge til bords
;
i påsken skal vi til fjells
;
vi klarer ikke å gjøre alle
til
lags
;
de har bare maskinen
til
låns
;
hytta er
til
salgs
;
kjøretøyet gikk like godt både
til
lands og
til
vanns
;
dette får vi ha
til
gode
;
heldigvis kom brillene mine
til
rette
Faste uttrykk
få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass
;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
gi noe eller noen et slag
han slo til meg
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
politiet slo til mot demonstrantene
hende plutselig
;
inntreffe
det slo til med kulde
gjøre noe på en (uventet) flott måte
han slo til med tre mål på ni minutter
akseptere et tilbud
;
godta, si ja
vi slo til og kjøpte huset
gå i oppfyllelse
;
bli som ventet
prognosene har slått til
gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
vise til
peke på
;
oppgi (som kilde
eller lignende
)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars
;
de kunne vise til svært gode resultater
;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere
;
forekomme
reglene er til for å følges
;
bøkene er bare til pynt
;
gleden over bare å være til
Artikkelside
uvel
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke føler seg bra
;
i ulag, ikke frisk, kvalm
Eksempel
bli uvel av reisen
;
hun er
uvel
og kommer derfor ikke på kontoret
pinlig berørt
;
ukomfortabel
(2)
Eksempel
han følte seg
uvel
blant de snobbete gjestene
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
og
tysk
Betydning og bruk
som har god helse
;
frisk
Eksempel
være
sunn
og frisk
;
se sterk og
sunn
ut
bra for helsa
Eksempel
sunn
og næringsrik kost
;
mosjon og rikelig med søvn er sunt
;
de serverer for det meste gatekjøkkenmat, men de har også noen sunnere alternativer
sindig, praktisk
Eksempel
sunn skepsis
bra, positiv
Eksempel
sunn
ungdom
;
slikt er ikke
sunn
lesning for barn
god, solid
Eksempel
bedriften har en
sunn
økonomi
Faste uttrykk
en sunn sjel i et sunt legeme
god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
;
folkevett
bruke sunn fornuft for å avgjøre saken
;
være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
syk
,
sjuk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjúkr
Betydning og bruk
som lider av noe
;
dårlig
(1)
,
klein
(1)
;
motsatt
frisk
(
2
II
, 4)
Eksempel
bli alvorlig
syk
;
legge seg syk
;
ligge syk
;
et sykt barn
;
en syk plante
;
hunden har blitt sykere i det siste
;
legen må prioritere de sykeste pasientene
brukt som substantiv:
finne et tilbud for den syke
;
besøke de syke
forpint
,
besatt
(2)
Eksempel
være syk av hjemlengsel
;
hun er syk etter å oppleve ting
abnorm
,
vanvittig
(2)
Eksempel
et
sykt
påfunn
;
det er helt sykt å tenke tilbake på
brukt som forsterkende
adverb
: umåtelig, kolossal, overlag
Eksempel
en sykt bra konsert
Artikkelside
på vei
Betydning og bruk
Se:
vei
på tur til
;
på reise til
Eksempel
hvor er du på vei?
hun er på vei til India
i ferd med (å gjøre eller bli) noe
Eksempel
de er på vei til å skilles
;
han var akkurat på vei til å ringe deg
;
hun er på vei til å bli frisk
brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
Eksempel
hun er sju måneder på vei
;
hvor langt er du på vei?
Artikkelside
vei
,
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vegr
Betydning og bruk
(bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre
;
ferdselsåre
;
forkortet
v.
Eksempel
utbedre
veien
;
anlegge ny
vei
;
veien
mellom Fagernes og Lærdal
;
trafikkert
vei
;
privat
vei
;
asfaltere veien
;
krysse veien
som etterledd i ord som
gangvei
helårsvei
motorvei
riksvei
turvei
kjørebane
,
til forskjell fra
fortau, veiskulder
eller lignende
Eksempel
gå ut i
veien
;
sauene går midt i
veien
laget eller ryddet åpning eller passasje
Eksempel
hun brøytet seg vei gjennom folkemengden
;
løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
rute eller strekning fra et sted til et annet
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 1)
Eksempel
en gate med trafikk begge
veier
;
legge veien om butikken
;
oppleve noe på veien hjem
;
finne rette veien
som etterledd i ord som
hjemvei
skolevei
lengde
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Eksempel
ha lang
vei
til skolen
;
den korteste
veien
mellom to punkter er en rett linje
bevegelse eller gang mot et mål
;
reise
Eksempel
vi er på vei hjem
;
vi får begi oss på vei
i overført betydning
: forløp eller måte å handle for å nå et mål på
;
retning
(2)
,
Eksempel
prøve nye
veier
i undervisningen
;
gå
veien
om departementet med en sak
;
finne
veien
til fred
brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil
;
i ord som
klesvei
og
matvei
brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer
;
i ord som
luftvei
(1)
og
urinvei
Faste uttrykk
alle veier fører til Rom
det fins mange måter å nå et mål på
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
gjøre/lage vei i vellinga
gjøre noe raskt og effektivt
;
få ting unna
gå sin vei
gå vekk
gå sine egne veier
være selvstendig
gå veien
gå slik en ønsker det skal gå
;
lykkes
alt går veien for henne nå
i vei
av gårde
;
av sted
de la i vei
;
han skulle straks i vei
uten stopp
;
uhemmet
hun snakket i vei om alt mulig
;
de skrev ivrig i vei
i veien
på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
han står i veien, så jeg ser ingenting
;
ungene er alltid i veien
brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer
eller lignende
sykdommen kom i veien for ferieplanene våre
;
alt arbeidet kom i veien for familielivet
brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
hva er i veien med deg?
det er ingenting i veien med fantasien hennes
;
det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
ikke gå av veien for
ikke ha noe mot å gjøre noe
;
ikke ha motforestillinger mot noe
han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
;
hun går ikke av veien for å si det hun mener
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være en god idé
;
være bra
litt sunt folkevett er ikke av veien
;
det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
legge hindringer i veien
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
legge hindringer i veien for byutviklingen
;
regelverket la mange hindringer i veien for oss
på god vei
i ferd med å bli
han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
på lang vei
på stor avstand
;
i vid omkrets
vi hørte konserten på lang vei
på vei
på tur til
;
på reise til
hvor er du på vei?
hun er på vei til India
i ferd med (å gjøre eller bli) noe
de er på vei til å skilles
;
han var akkurat på vei til å ringe deg
;
hun er på vei til å bli frisk
brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
hun er sju måneder på vei
;
hvor langt er du på vei?
rydde av veien
drepe noen
han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
fjerne helt
alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til
;
testamentet ryddet all tvil av veien
skaffe til veie
få tak i
skaffe til veie penger
ta på vei
bli sint
;
fare opp
han tar på vei for ingenting
;
ikke ta slik på vei
veis ende
slutten, målet
komme til veis
ende
;
sesongen er ved veis ende
Artikkelside
Nynorskordboka
137
oppslagsord
frisk
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Faste uttrykk
på ny frisk
på nytt
;
med nye krefter
;
med nytt mot
byrje på ny frisk
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
fersk
Tyding og bruk
som ikkje har byrja å tape seg
;
fersk, god, uskjemd, rein
Døme
friske grønsaker
;
friske egg
;
frisk blomstrar
;
fylle på friskt vatn
;
sleppe inn frisk luft
;
ha frisk pust
fornya,
uveikt
Døme
friskt mot
;
sleppe til friske krefter
;
leve i friskt minne
nyleg hend
eller
laga
;
fersk
Døme
friske spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsett
sjuk
Døme
bli frisk etter sjukdomen
;
ikkje kjenne seg heilt frisk
;
vere frisk og sterk
;
ho vart frisk av lungebetennelsen
;
pappa er friskare no enn på lenge
livleg, kvikk, feiande
Døme
frisk musikk
;
frisk vind
;
friskt tråv
;
friske fråspark
;
eg vel skjorta med friskast farge
brukt som
adverb
det brann friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Døme
vi må tole såpass frisk tale
forfriskande, kveikjande, svalande
;
kald
Døme
friskt vêr
;
ta seg eit friskt bad
;
det er friskt ute no
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
friske
friska
verb
Vis bøying
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Tyding og bruk
gje meir liv eller kraft
;
kveikje, styrkje
Døme
friske på elden
;
friske seg med noko
brukt som
adjektiv
:
ein friskande bris
;
eit friskande bad
Faste uttrykk
friske opp
gjere ny att
;
fornye
fargane friskar opp
;
friske opp heimesida til organisasjonen
ta opp igjen
friske opp kunnskapar
;
friske opp fransken
;
friske opp gamle minne
friske på
om vind: bli sterkare
;
auke på
vinden friska på til kuling
Artikkelside
tidig
,
tidug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tid
(
1
I)
og
tid
(
2
II)
Tyding og bruk
som er tidleg oppe, tidleg ferdig eller tidleg ute
triveleg
;
hyggjeleg
(2)
i godlag
;
frisk, kvikk, opplagd
(mat)huga,
lysten
;
brunstig
Artikkelside
uvel
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kjenner seg vel
;
i ulag, ikkje frisk, kvalm
Døme
eg er så uvel i dag
;
bli uvel av bussreisa
ille til mote
;
ukomfortabel
(2)
Døme
kjenne seg uvel av alt hykleriet
Artikkelside
pass
5
V
substantiv
inkjekjønn
Opphav
frå
lågtysk
‘steg’ (som lengdemål)
,
av
fransk
pas
‘steg, passande mål, mengd’
;
jamfør
pass
(
2
II)
Faste uttrykk
til pass
høveleg, fortent
straffa var til pass for han
frisk, god
ho kjende seg ikkje heilt til pass
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
Tyding og bruk
som har god helse
;
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
vere sunn og frisk
;
sjå sterk og sunn ut
god for helsa
;
helsesam
Døme
sunn og næringsrik kost
;
mosjon er sunt
;
er kvitvin sunnare enn raudvin?
som syner omtanke
;
fornuftig, praktisk
Døme
sunn skepsis
bra, positiv
Døme
sunn ungdom
;
slikt er ikkje sunn lesnad for barn
god, solid
Døme
verksemda har ein sunn økonomi
Faste uttrykk
ei sunn sjel i ein sunn lekam
god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande
;
folkevit
bruke sunn fornuft for å avgjere saka
;
vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
sjuk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjúkr
Tyding og bruk
som lid av noko
;
dårleg
(1)
,
klein
(1)
;
motsett
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
bli alvorleg sjuk
;
leggje seg sjuk
;
liggje sjuk
;
i dag er guten vorten enda sjukare enn i går
;
ei sjuk plante
;
legen må prioritere dei sjukate pasientane
brukt som substantiv:
den sjuke er innlagd på sjukehus
;
ho tek seg av dei sjuke
forpint
,
besett
(1)
Døme
vere sjuk av heimlengt
;
han er sjuk etter å kome ut på fjorden
abnorm
,
vanvitig
(2)
Døme
eit sjukt samfunn
;
det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
brukt som forsterkande
adverb
: umåteleg, kolossal, overlag
Døme
sjukt bra stemning
Artikkelside
på veg
Tyding og bruk
Sjå:
veg
på ferd
;
på reise til
Døme
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringde
i ferd med (å gjere eller bli) noko
Døme
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
Døme
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
(tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre
;
ferdselsåre
;
forkorta
v.
Døme
byggje veg
;
offentleg veg
;
krysse vegen
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i ord som
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
,
til skilnad frå
fortau, vegskulder
eller liknande
Døme
gå over vegen
;
hjorten hoppa rett ut i vegen
laga eller rydda opning eller passasje
Døme
brøyte seg veg til baren
;
løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten
;
av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 2)
Døme
det er trafikk berre éin veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
som etterledd i ord som
heimveg
skuleveg
lengd
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Døme
ha lang veg heim
rørsle eller gang mot eit mål
;
reise
Døme
det bar i veg
;
vi er på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
i
overført tyding
: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål
;
retning
(2)
Døme
gå vegen om departementet med ei sak
;
vegen til varig fred
;
nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil
;
i ord som
kledeveg
og
matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar
;
i ord som
luftveg
(1)
og
urinveg
Faste uttrykk
alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få ting unna
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer
;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
av garde
;
av stad
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha noko mot å gjere noko
;
ikkje ha motførestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
;
ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
det er ikkje av vegen med litt samarbeid
leggje hindringar i vegen
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga
;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand
;
i stor omkrets
;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
på ferd
;
på reise til
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringde
i ferd med (å gjere eller bli) noko
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
1
2
3
…
14
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100