Bokmålsordboka
usvekket, usvekka, usvekt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
usvekka | usvekka | usvekka | usvekka |
usvekket | usvekket | usvekkede | usvekkede |
usvekkete | usvekkete | ||
usvekt | usvekt | usvekte | usvekte |
Betydning og bruk
like god, uforminsket
Eksempel
- med usvekket interesse;
- fortsette med usvekket kraft