Nynorskordboka
friske
friska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å friskaå friske | friskar | friska | har friska | frisk!friska!friske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| friska + substantiv | friska + substantiv | den/det friska + substantiv | friska + substantiv | friskande |
Opphav
av frisk (2Tyding og bruk
gje meir liv eller kraft;
kveikje, styrkje
Døme
- friske på elden;
- friske seg med noko
- brukt som adjektiv:
- ein friskande bris;
- eit friskande bad
Faste uttrykk
- friske opp
- gjere ny att;
fornye- fargane friskar opp;
- friske opp heimesida til organisasjonen
- ta opp igjen
- friske opp kunnskapar;
- friske opp fransken;
- friske opp gamle minne
- friske påom vind: bli sterkare;
auke på- vinden friska på til kuling