Avansert søk

175 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

forsøk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘søking mot et mål’; av forsøke

Betydning og bruk

  1. det å prøve (2, 3) å gjøre noe;
    Eksempel
    • la oss gjøre et forsøk;
    • det er forsøket verdt;
    • et forsøk på å være morsom
  2. det å teste noe vitenskapelig;
    det å prøve ut noe
    Eksempel
    • vitenskapelig forsøk
  3. i idrett: det å prøve å kvalifisere (2) seg;
    Eksempel
    • han ble slått ut i forsøket på 100-meter

forsøke

verb

Opphav

fra lavtysk, fra tysk ‘søke mot et mål’; av for- (2 og søke

Betydning og bruk

gjøre et forsøk på noe;
Eksempel
  • forsøke alle midler;
  • forsøk å ta deg sammen!
  • hun har forsøkt alt

Faste uttrykk

  • forsøke seg
    prøve uten å være sikker på å lykkes
    • han forsøkte seg som skuespiller
  • forsøke seg på noen
    gjøre tilnærmelser overfor noen

salgspitsj, salgspitch

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forsøk på å selge noe ved en kort pitsj
Eksempel
  • en god salgspitsj er viktig

tentamen

substantiv hankjønn

Opphav

av latin temptamen ‘prøve, forsøk’

Betydning og bruk

stor prøve (1, 2) som påvirker standpunktkarakteren i et skolefag;
til forskjell fra eksamen
Eksempel
  • skriftlig tentamen

tenne

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Betydning og bruk

  1. få noe til å brenne
    Eksempel
    • tenne bål;
    • tenne en fyrstikk;
    • tenne fyr på noe;
    • hun tente seg en sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Eksempel
    • tenne en fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • gatelysene tennes kl 19
  3. få en sprengladning til å gå av
    Eksempel
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne en bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Eksempel
    • motoren tente på første forsøk
  5. gjøre oppglødd og engasjert
    Eksempel
    • la seg tenne av ideen
  6. bli eller gjøre seksuelt opphisset
    Eksempel
    • kjærtegnene tente ham;
    • de tente hverandre umiddelbart
  7. vekke til live
    Eksempel
    • tenne gnisten i laget;
    • budskapet tente et håp i øynene deres

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage ild
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    • starte brann
      • kirken ble forsøkt tent på
    • bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
      • tenne på muskuløse kropper;
      • sjefen tente på ideen
  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint

skudd i blinde

Betydning og bruk

lite gjennomtenkt forsøk;
planløst tiltak;
Se: skudd

drive med

Betydning og bruk

Se: drive
  1. beskjeftige seg eller arbeide med
    Eksempel
    • drive med jordbruk;
    • drive med økonomisk konsultasjon
  2. gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
    Eksempel
    • hun driver med sport;
    • før drev han mye med lyrikk;
    • de driver med forsøk på dyr
  3. holde på med;
    gjøre;
    Eksempel
    • drive med fantestreker

prøve seg fram

Betydning og bruk

gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen;
Se: prøve
Eksempel
  • de prøvde seg fram til den beste oppskriften

prøve seg på noe

Betydning og bruk

gjøre et forsøk på noe;
Se: prøve
Eksempel
  • han kan snart prøve seg på den store bakken

bryte/erobre/vinne nytt land

Betydning og bruk

gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap;
Se: land
Eksempel
  • maleren bryter nytt land;
  • sjefen har erobret nytt land;
  • et siste forsøk på å vinne nytt land

Nynorskordboka 69 oppslagsord

forsøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘søking mot eit mål’; av forsøkje

Tyding og bruk

  1. det å prøve på noko;
    Døme
    • gjere eit forsøk på å heve båten;
    • forsøk på juks;
    • det er forsøket verdt
  2. det å teste noko vitskapleg;
    Døme
    • drive vitskaplege forsøk
  3. i idrett: kvalifisering
    Døme
    • bli slått ut i forsøket

forsøkje, forsøke

forsøkja, forsøka

verb

Opphav

frå lågtysk, frå tysk ‘søkje mot eit mål’; av for- (2 og søkje (2

Tyding og bruk

gjere eit forsøk på noko
Døme
  • han har forsøkt alt;
  • forsøkje å finne løysingar

Faste uttrykk

  • forsøkje seg
    freiste å gjere noko utan å vere sikker på å lukkast
    • ho forsøkte seg på ein solokarriere

salspitsj, salspitch

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forsøk på å selje noko med ein pitsj
Døme
  • ein god salspitsj er viktig

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Tyding og bruk

  1. få noko til å brenne;
    Døme
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne seg ein sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Døme
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • tenne blinklyset i rundkjøringar
  3. få ein sprengladning til å gå av
    Døme
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne ei bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Døme
    • motoren tende på første forsøk
  5. fate eld, fengje
    Døme
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd;
    inspirere
    Døme
    • talaren tende tilhøyrarane
  7. bli eller gjere seksuelt lysten
    Døme
    • tanken tende ho;
    • dei tende kvarandre med ein gong
  8. få til å loge opp;
    vekkje til live
    Døme
    • tenne ei von;
    • tenne gneisten i partiet

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage eld
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    • starte brann
      • nokon prøvde å tenne på huset
    • bli oppglødd;
      kjenne seg tiltrekt av
      • tenne på utstrålinga til nokon;
      • sjefen tende på ideen
  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

sjølvmordsaksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

terrorhandling der gjerningspersonen sjølv døyr i eit forsøk på å drepe andre, oftast ved å utløyse sprengstoff

sjølvmordsforsøk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forsøk på å ta sitt eige liv;

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte
    Døme
    • halde vakt (over noko(n))
    • sitje, stå på vakt;
    • gå av, på vaktslutte, byrje vakta; jamfør vakt (1, 2);
    • dr. Aasen har vakt i natthar teneste
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1), vakttørn
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • ta siste vakta
  3. stad, lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person(ar) som held vakt;
    jamfør vaktar
    Døme
    • dørvakt;
    • snikje seg forbi vakta;
    • gå, stå vakt;
    • setje ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel

spel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spele

Tyding og bruk

  1. uroleg rørsle;
    veksling
    Døme
    • sjå spelet av nordlyset på himmelen;
    • eit spel av fargar
  2. Døme
    • kjem ho no, blir det spel
  3. livleg verksemd
    Døme
    • det frie spelet på pengemarknaden
  4. Døme
    • eit spel med ord
  5. det å delta i organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
    Døme
    • laget viste godt spel;
    • ballen er ute av spel
  6. det å spele med kort, brikker, terningar eller liknande
    Døme
    • ludo er eit spel som passar for alle
  7. det å satse (pengar) i von om forteneste
    Døme
    • spel på automatar
  8. det å spele på musikkinstrument
    Døme
    • eit stemne med leik og spel
  9. leik (5) som fugl driv med i paringstida
    Døme
    • det er forbode å skyte tiur på spel
  10. det å spele skodespel
    Døme
    • spelet på scena var av beste merke
  11. tilgjersle
    Døme
    • det er berre spel frå hennar side
  12. einskild omgang, parti av eit spel (1, 6)
    Døme
    • vinne første spelet
  13. sett med kort, brikker eller liknande til å spele med

Faste uttrykk

  • avtalt spel
    avtale i løynd til eigen føremon
  • drive spel med nokon
    drive ap med nokon;
    halde nokon for narr
  • fritt spel
    spelerom
    • få fritt spel;
    • gje nokon fritt spel
  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • setje på spel
    riskikere å tape eller miste
    • setje livet på spel
  • setje ut av spel
    tvinge ein motstandar til å gje opp
  • spel for galleriet
    medvite forsøk på å gjere massen eller publikum nøgde på ein lettvint måte
  • spele eit høgt spel
    ta ein stor vågnad
  • stå på spel
    vere i fare for å gå tapt

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av eit prosjektil
    Døme
    • skyte skotskot;
    • dei høyrde eit skot
  2. prosjektil frå eit skytevåpen;
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot
  3. stode som gjer det mogleg å skyte
    Døme
    • skot på haren
  4. kast, slag eller spark av ein ball mot mål
    Døme
    • skotet gjekk i mål;
    • ho hadde fleire gode skot på mål
  5. det å brått ta eit bilete med kamera
    Døme
    • fyre av eit skot med kamera
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Døme
    • setje eit skot med heroin
  7. det at noko skyt fram
    Døme
    • det er skot i treet
  8. plantedel som skyt fram frå ein knopp;
    Døme
    • om våren skyt plantene nye skot
  9. tilbygg til eit hus;
    (enkelt) frittståande uthus
  10. brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skotet
    sterkt etterspurd;
    populær
    • tida da visesong var i skotet
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot
  • skot i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planlaust tiltak
  • som eit skot
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • ho fauk som eit skot ned trappa

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg