Bokmålsordboka
forsøk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et forsøk | forsøket | forsøk | forsøkaforsøkene |
Opphav
fra lavtysk opprinnelig ‘søking mot et mål’; av forsøkeBetydning og bruk
- det å prøve (2, 3) å gjøre noe;
Eksempel
- la oss gjøre et forsøk;
- det er forsøket verdt;
- et forsøk på å være morsom
- som etterledd i ord som
- drapsforsøk
- gjenopplivingsforsøk
- kuppforsøk
Eksempel
- vitenskapelig forsøk
- i idrett: det å prøve å kvalifisere (2) seg;
Eksempel
- han ble slått ut i forsøket på 100-meter