Nynorskordboka
forsøk
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit forsøk | forsøket | forsøk | forsøka |
Opphav
frå lågtysk opphavleg ‘søking mot eit mål’; av forsøkjeTyding og bruk
- det å prøve på noko;
Døme
- gjere eit forsøk på å heve båten;
- forsøk på juks;
- det er forsøket verdt
- som etterledd i ord som
- drapsforsøk
- kuppforsøk
- opplivingsforsøk
- det å teste noko vitskapleg;
Døme
- drive vitskaplege forsøk
- i idrett: kvalifisering
Døme
- bli slått ut i forsøket