Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
68 treff
Bokmålsordboka
35
oppslagsord
fordele
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
dele
(
2
II)
Betydning og bruk
skifte, dele ut, spre
Eksempel
fordele
en arv
;
fordele
godene
;
de fordelte oppgavene seg imellom
Artikkelside
konstituere seg
Betydning og bruk
holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
;
Se:
konstituere
Eksempel
det nye styret konstituerte seg
Artikkelside
dele ut
Betydning og bruk
gi
(1)
,
overrekke
;
fordele
;
Se:
dele
Eksempel
dele ut en pris
;
dele ut brosjyrer
Artikkelside
som best en kan
Betydning og bruk
så bra en klarer
;
etter beste evne
;
Se:
best
Eksempel
fordele samfunnets goder som best en kan
Artikkelside
spre
,
sprede
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
strø utover
;
jamfør
spredt
Eksempel
spre
gjødsel
fordele
Eksempel
spre
kreftene sine
;
lampen sprer lyset godt
gjøre kjent
;
utbre
(1)
Eksempel
spre rykter
framkalle
(1)
Eksempel
spre glede rundt seg
splitte
(2)
,
oppløse
(2)
Eksempel
politiet spredte menneskemassene
;
vinden sprer tåka
Faste uttrykk
spre for alle vinder
sende i alle retninger
;
oppløse
kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
spre seg
drive med mange ting samtidig
vokse i omfang
;
øke
;
bre seg
smitten sprer seg lett
Artikkelside
skygge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skuggi
Betydning og bruk
mørkt område på den siden av noe som vender bort fra lyskilden
Eksempel
sette seg i skyggen
;
stå i skyggen av huset
;
det er 20 °C i skyggen
;
trærne kastet lange
skygger
mørkere farget
eller
skravert parti på maleri
eller
tegning
Eksempel
legge
skygge
på en tegning
;
fordele lys og
skygge
mørk flekk
Eksempel
ha blå
skygger
under øynene
skjerm på hodeplagg
Eksempel
en lue med
skygge
i overført betydning: antydning, snev
Eksempel
ikke en skygge av tvil
;
en skygge av et smil
i overført betydning: alvorlig mine
Eksempel
det la seg en skygge over ansiktet hans
Faste uttrykk
en skygge av seg selv
ingenting mot det en har vært
kaste skygge over
formørke
(3)
en vond historie som kaster skygge over nåtiden
komme i skyggen av
bli mindre lagt merke til enn (en annen)
løpe fra sin egen skygge
prøve det umulige
sette i skyggen
overstråle, overgå
han ble satt i skyggen av lagkameraten
Artikkelside
skifte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skipta
Betydning og bruk
ta i stedet for noe annet
;
bytte
(
2
II
, 2)
Eksempel
skifte
bosted
;
ansiktet skifter farge
;
han skiftet skjorte
kle seg om
Eksempel
jeg må hjem og
skifte
først
flytte (jernbanevogner)
gi hverandre gjensidig
;
utveksle
Eksempel
skifte
hogg
;
skifte
øyekast
fordele verdier, eiendeler og gjeld i et dødsbo
Eksempel
skifte et bo
endre seg, veksle
Eksempel
været
skiftet
alt i ett
brukt som
adjektiv
:
skiftende
bris
;
et
skiftende
landskap
Faste uttrykk
skifte beite
gå over i annen virksomhet
;
begynne med noe nytt
skifte ham
få ny
ham
(
1
I
, 1)
helt forandre utseende
eller
vesen
bevegelsen ha skiftet ham de siste årene
skifte på
bytte på (å gjøre noe)
skifte roret
legge roret over til motsatt side
skifte sol og vind
ta rettferdige hensyn til begge sider
skifte ut
bytte ut, fornye
Artikkelside
ligne
,
likne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lik
(
3
III)
Betydning og bruk
være mer
eller
mindre lik
Eksempel
ligne
på faren sin
;
det kunne
ligne
henne å gjøre noe slikt
sammenligne
Eksempel
vi bør ikke ligne æresdrap med sjalusidrap
fordele utgifter, særlig direkte skatt
;
fastsette
skatt
(1)
Eksempel
bli
lignet
for høyt
;
bli
lignet
etter skjønn
Faste uttrykk
ligne ingenting
være helt urimelig
dette ligner ingenting
ligne ut
utligne
(2)
Artikkelside
konstituere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘fastsette’
Betydning og bruk
tilsette midlertidig
Eksempel
konstituere
noen i en stilling
brukt som adjektiv: fungerende
;
forkortet
kst.
Eksempel
konstituert konsernsjef
organisere i faste former
Eksempel
konstituere en stortingsgruppe
brukt som
adjektiv
:
holde et
konstituerende
møte
utgjøre eller danne hovedtrekk i
Eksempel
felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid
Faste uttrykk
konstituere seg
holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
det nye styret konstituerte seg
Artikkelside
klatte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
klatt
;
jamfør
klatre
Betydning og bruk
lage (farge)klatter
Eksempel
han
klatter
og maler litt
fordele i småporsjoner
Faste uttrykk
klatte bort
ødsle vekk
klatte bort pengene sine
Artikkelside
Nynorskordboka
33
oppslagsord
fordele
fordela
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
dele
(
2
II)
Tyding og bruk
skifte, dele (ut)
;
dele inn, splitte opp
;
spreie (utover)
Døme
fordele oppgåvene
;
goda er jamt fordelte
Artikkelside
så
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sá
Tyding og bruk
leggje korn
eller
frø i jorda
Døme
så (korn, frø)
;
nybrotet vart sådd til med timotei
fordele frø i sårader
så gulrot
strø ut
så kunstgjødsel
leggje spira til
Døme
så hat, tvil
;
som ein sår, skal ein hauste
Artikkelside
spreie
spreia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
strø utover
;
jamfør
spreidd
Døme
spreie gjødsel
fordele
Døme
lampa spreier lyset godt
;
spreie kreftene sine
breie ut
Døme
spreie rykte
framkalle, skape
Døme
spreie glede rundt seg
skilje frå kvarandre
;
kløyve
Døme
politiet spreidde demonstrantane
;
vinden spreier skodda
Faste uttrykk
spreie for alle vindar
sende i alle retningar
;
oppløyse
formuen vart spreidd for alle vindar
spreie seg
drive med mange ting samstundes
vekse i omfang
;
auke
;
breie seg
smitten spreier seg lett
Artikkelside
soldat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
, av
soldare
‘løne’
;
av
latin
solidus
‘gullmynt’
Tyding og bruk
person som gjer militær teneste, særleg som
meinig
(2)
Døme
norske soldatar i teneste for SN
meinig i militært organiserte grupper utanom Forsvaret
Døme
vere soldat i Frelsesarmeen
Faste uttrykk
Ola soldat
typisk norsk soldat
Ola soldat er for dårleg trent
Tordenskjolds soldatar
mindre gruppe personar som stadig går att i ein viss samanheng, til dømes når ein skal fordele politiske verv
Artikkelside
skugge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skuggi
Tyding og bruk
mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
Døme
setje seg i skuggen
;
stå i skuggen av huset
;
det er 20 °C i skuggen
;
trea kasta lange skuggar i kveldssola
mørkare farga
eller
skravert felt på eit målarstykke
eller
ei teikning
Døme
leggje skugge på ei teikning
;
fordele lys og skugge
mørk flekk
Døme
ha blå skuggar under auga
skjerm på hovudplagg
;
skygge
(
1
I
, 3)
Døme
ei lue med skugge
i overført tyding: merke av noko
;
snev
Døme
utan skugge av tvil
;
ein skugge av eit smil
i overført tyding: dyster mine
Døme
det la seg ein skugge over andletet hans
Faste uttrykk
ein skugge av seg sjølv
ingenting mot det ein har vore
kaste skugge over
formørkje
(3)
kostnadene kastar skugge over visjonane
kome i skuggen av
bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
setje i skuggen
overstråle, overgå
han vart sett i skuggen av meir garva folk
springe frå sin eigen skugge
prøve det umoglege
Artikkelside
skifte
2
II
skifta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipta
Tyding og bruk
ta i staden for noko anna
;
byte
(
3
III
, 2)
Døme
skifte bustad
;
andletet skiftar farge
;
han skifta skjorte
kle seg om
Døme
eg må heim og skifte først
flytte (jernbanevogner)
Døme
toget gjer eit opphald medan ein skiftar
gje kvarandre gjensidig
;
utveksle
Døme
skifte vondord
;
skifte augekast
dele, fordele
Døme
skifte ein eit bu
endre seg, veksle
Døme
vêret skifta alt i eitt
brukt som adjektiv:
skiftande bris
;
eit skiftande landskap
Faste uttrykk
skifte beite
gå over i anna verksemd
;
ta til med noko nytt
skifte ham
få ny
ham
(1)
heilt skifte utsjånad
eller
lynne
bygdesenteret har skifta ham
skifte på
byte på (å gjere noko)
skifte roret
leggje roret over til den motsett side
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
skifte ut
byte ut, fornye
Artikkelside
sal
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫðull
Tyding og bruk
sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
Døme
leggje sal på hesten
;
svinge seg i salen
som etterledd i ord som
ridesal
underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
som etterledd i ord som
kløvsal
særleg
på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
ryggstykke på slakt
som etterledd i ord som
lammesal
på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet
Faste uttrykk
sitje fast/trygt i salen
ha ei trygg maktstode
statsministeren har sete fast i salen i fleire år
;
ho trudde ho sat trygt i salen
Artikkelside
likne
likna
verb
Vis bøying
Opphav
av
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
vere nokså lik
Døme
likne på far sin
;
det kunne likne henne å gjere noko slikt
samanlikne
Døme
likne nokon med eit barn
fordele utgifter
;
fastsetje
skatt
(1)
Døme
bli likna etter skjøn
;
bli likna for høgt
Faste uttrykk
likne ingenting
vere heilt urimeleg
dette liknar ingenting
likne ut
utlikne
(1)
Artikkelside
konstituere
konstituera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘stille opp, fastsetje’
Tyding og bruk
tilsetje mellombels
Døme
konstituere nokon i ei stilling
brukt som
adjektiv
: fungerande
;
forkorta
kst.
Døme
konstituert direktør
organisere i faste former
Døme
konstituere ein organisasjon
brukt som adjektiv:
halde konstituerande møte
utgjere eller danne hovuddrag i
Døme
element som konstituerer ein kultur
Faste uttrykk
konstituere seg
halde det første møtet for å fordele roller og ansvar
det nye styret konstituerte seg
Artikkelside
klatte
klatta
verb
Vis bøying
Opphav
av
klatt
;
jamfør
klatre
(
2
II)
Tyding og bruk
setje klattar
;
måle sjuskete
fordele i småmengder
Faste uttrykk
klatte bort
øyde bort til ingenting
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100