Bokmålsordboka
konstituere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konstituere | konstituerer | konstituerte | har konstituert | konstituer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| konstituert + substantiv | konstituert + substantiv | den/det konstituerte + substantiv | konstituerte + substantiv | konstituerende |
Opphav
fra latin ‘fastsette’Betydning og bruk
- tilsette midlertidig
Eksempel
- konstituere noen i en stilling
- brukt som adjektiv: fungerende;forkortet kst.
Eksempel
- konstituert konsernsjef
- organisere i faste former
Eksempel
- konstituere en stortingsgruppe
- brukt som adjektiv:
- holde et konstituerende møte
- utgjøre eller danne hovedtrekk i
Eksempel
- felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid
Faste uttrykk
- konstituere segholde det første møtet for å fordele roller og ansvar
- det nye styret konstituerte seg