Avansert søk

150 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

fenomen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av phainesthai ‘vise seg’

Betydning og bruk

  1. det som oppfattes av sansene, i motsetning til ‘tingen i seg selv’, foreteelse
    Eksempel
    • som fenomen betraktet;
    • et universelt fenomen;
    • nordlys er et vanlig fenomen i Nord-Norge;
    • fenomenenes verden
  2. noe merkelig og ualminnelig
    Eksempel
    • hun er et fenomen til å strikkeoppsiktsvekkende dyktig;
    • fenomenet hildring

årviss

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som skjer hvert år
    Eksempel
    • et årvisst fenomen;
    • en årviss gjest;
    • den årvisse tradisjonen
  2. som gir utbytte hvert år;
    Eksempel
    • årvisst fiske

forklarlig

adjektiv

Betydning og bruk

som lar seg forklare;
til forskjell fra uforklarlig
Eksempel
  • et forklarlig fenomen;
  • av lett forklarlige grunner

utkant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ytre kant av et areal;
    omegn, periferi
    Eksempel
    • i utkanten av byen
  2. i overført betydning: ytre krets av fenomen, fag, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • debattanten befant seg i utkanten av emnet
  3. område som ligger langt fra et sentrum;
    avsides sted;
    lite utbygd strøk
    Eksempel
    • folk i utkantene

spesifikk

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

særegen, typisk
Eksempel
  • nye medikamenter med høyst spesifikke virkninger
  • brukt som adverb:
    • et spesifikt norsk fenomen

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. omstendighet i tilværelsen eller naturen;
    Eksempel
    • jeg må snakke med deg om en ting;
    • mange ting kom i veien;
    • enkelte ting tyder på at han er skyldig;
    • han har lett for å glemme ting;
    • slike ting gjør henne nervøs;
    • det er en god ting at alle får mer frihet;
    • de viktige tingene i livet
  2. noe som forekommer eller finner sted;
    Eksempel
    • gjøre ting sammen;
    • plutselig skjer det ting;
    • politiet avdekket alvorlige ting;
    • vi opplevde de merkeligste ting;
    • utføre store ting;
    • være opptatt med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Eksempel
    • kjøpe ting på butikken;
    • ha huset fullt av ting;
    • pakke sammen tingene sine;
    • samle på vakre ting
  4. kunnskap eller ferdighet som hører med til et arbeid eller fag
    Eksempel
    • hun kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • ha problemer med å tilegne seg ting
  5. i bestemt form entall: løsningen (1, poenget
    Eksempel
    • tingen med ferie er å kople av;
    • sandaler er ikke tingen på snø

Faste uttrykk

  • ikke den ting
    ikke noe
    • det er ikke den ting vi ikke kan more oss over
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstander: et og annet
    • finne fram ting og tang fra kjelleren;
    • loppemarked med ting og tang;
    • diskutere ting og tang under møtet
  • tingenes tilstand
    virkeligheten eller situasjonen slik den er fatt;
    stoda
    • være fornøyd med tingenes tilstand;
    • bekymre seg over tingenes tilstand i filmbransjen

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
    ane (1 av hankjønn;
    til forskjell fra stammor
    Eksempel
    • slektens stamfar kom hit i 1829;
    • stamfaren til moderne mennesker
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
    Eksempel
    • den felles stamfaren til alle pattedyr;
    • væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
  3. i overført betydning: skaper, opphavsmann
    Eksempel
    • Solon er demokratiets stamfar
  4. i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
    Eksempel
    • denne bilen er stamfar til moderne biler

kjært barn har mange navn

Betydning og bruk

samme sak eller fenomen kan ha flere betegnelser;
Se: barn

tilflukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (det å flykte for å finne et) sted som gir beskyttelse
    Eksempel
    • ni personer har søkt tilflukt i konsulatet
  2. sted, person eller fenomen en søker trygghet, trøst eller hjelp fra
    Eksempel
    • Gud er vår tilflukt;
    • hjemmet ble hennes tilflukt

Faste uttrykk

  • ta tilflukt til
    oppsøke for å finne trøst, ro eller lignende
    • han tok sin tilflukt til brennevin

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do

Nynorskordboka 99 oppslagsord

fenomen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk eigenleg perfektum partisipp av phainesthai ‘vise seg’

Tyding og bruk

  1. det som blir oppfatta av sansane (stundom til skilnad frå tinga i seg sjølve);
    noko som finst eller hender;
    Døme
    • fenomenet nordlys;
    • (skattesvik, arbeidsglede e l er) eit vanleg, uvanleg, sjeldsynt, merkeleg fenomen
  2. noko(n) som er uvanleg eller framifrå;
    Døme
    • ho er eit fenomen til å snikre

uoppklarleg, uoppklårleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan oppklarast
Døme
  • eit uoppklarleg fenomen

tvilling

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tvi- og tvenn

Tyding og bruk

  1. kvar av to som er fødde i same fødselen
    Døme
    • dei to er tvillingar;
    • dei fekk tvillingar
  2. kvar av to like gjenstandar eller fenomen som høyrer i hop eller opptrer saman
    Døme
    • p og tvillingen b er dei lettaste lukkelydane våre
  3. svoll (1) under huda nedst i ryggen
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Tvillingane (mellom 21. mai og 21. juni)
    Døme
    • ho er tvilling

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, stader, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen, og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal;
Døme
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv

utkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ytre kant av areal;
    periferi
    Døme
    • utkanten av sirkelen;
    • i utkanten av byen
  2. i overført tyding: ytre krins av fenomen, fag, verksemd eller liknande
    Døme
    • halde seg i utkanten av emnet
  3. område som ligg langt frå eit sentrum;
    avsides stad;
    lite utbygd strøk
    Døme
    • folk i utkantane

språkgeografi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å granske den geografiske utbreiinga til språklege fenomen

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

trekombinasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kombinasjon av tre emne, disiplinar eller fenomen som høyrer saman, til dømes i idrett
Døme
  • trekombinasjonen slalåm, storslalåm og utforrenn

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa

sort

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sors ‘lagnad, lodd’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, personar eller fenomen med sams eigenskapar eller kjenneteikn;
    Døme
    • mange sortar kake;
    • er du av den sorten?
    • eit grisearbeid av verste sorten;
    • første sort eple
  2. i botanikk: varietet av dyrka plante;