Avansert søk

544 treff

Bokmålsordboka 248 oppslagsord

fart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk vart, beslektet med fare (2; samme opprinnelse som ferd

Betydning og bruk

  1. hastighet noe eller noen beveger seg i;
    hurtighet
    Eksempel
    • bestemme farten;
    • farten avtar;
    • i rasende fart;
    • få opp farten;
    • gå med halv fart
  2. det at noe eller noen er i bevegelse;
    gang, bevegelse
    Eksempel
    • det er forbudt å åpne dørene under fart
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høyt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Eksempel
    • være på full fart mot noe;
    • sette fart i økonomien;
    • få fart i sakene;
    • en jente med fart i;
    • jeg glemte det i farten;
    • det er ikke noe fart her i kveld

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjøre noe unna i full fart
  • stå på farten
    være i ferd med å dra
  • være på farten
    • være på reise
      • forretningsfolk er stadig på farten til andre verdensdeler
    • være i aktivitet
      • barna er på farten sent og tidlig med alle slags fritidsaktiviteter

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare

farte

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • farte land og strand rundt;
  • farte verden over

uhyggelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. fylt av uhygge (1);
    nifs, skremmende
    Eksempel
    • et uhyggelig syn;
    • de hørte uhyggelige lyder
  2. Eksempel
    • det blir så uhyggelig når han drikker for mye
  3. veldig stor;
    Eksempel
    • flammene spredte seg med uhyggelig fart
    • brukt som forsterkende adverb:
      • være uhyggelig stor;
      • sekken er uhyggelig tung;
      • de var uhyggelig late

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt

ofselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en ofselig fart
  2. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • ofselig stor

uforsvarlig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan forsvares;
Eksempel
  • en uforsvarlig påkledning i kulda
  • brukt som adverb:
    • kjøre uforsvarlig;
    • holde uforsvarlig stor fart

minimal

adjektiv

Opphav

av latin minimus, superlativ av minor ‘mindre’

Betydning og bruk

som har nådd lavmålet for det som er mulig eller tillatt;
motsatt maksimal
Eksempel
  • vise minimal interesse;
  • båten holdt minimal fart gjennom sundet;
  • sjansene for å vinne er minimale

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (2

Betydning og bruk

  1. som knapt beveger seg;
    Eksempel
    • sjøen var rolig
    • brukt som adverb:
      • sitte rolig
  2. uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
    Eksempel
    • en rolig bydel;
    • rolige omgivelser;
    • ha en rolig natt
  3. uten bekymring;
    Eksempel
    • du kan være helt rolig
  4. Eksempel
    • en rolig og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale rolig og høflig;
      • ta meldingen helt rolig
  5. uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
    Eksempel
    • leve et rolig og stille liv;
    • landskapets rolige linjer;
    • rolige farger;
    • det var noen rolige år
    • brukt som adverb:
      • elva rant rolig forbi

moderat

adjektiv

Opphav

fra latin, av moderere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde moderat fart;
    • moderate priser
    • brukt som adverb:
      • varene er moderat priset;
      • han drikker moderat på fest
  2. ikke ytterliggående;
    Eksempel
    • moderat og radikalt bokmål
    • brukt som substantiv:
      • de moderate i partiet
  3. ikke særlig god;
    som har en viss effekt, men relativt svak
    Eksempel
    • det er moderat sikt;
    • medisinen har moderate bivirkninger

Nynorskordboka 296 oppslagsord

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferd

Tyding og bruk

  1. hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
    hurtigheit
    Døme
    • farten på bilen;
    • farten aukar;
    • ha god fart;
    • setje opp farten
  2. det at noko eller nokon er i rørsle;
    gang
    Døme
    • toget er i fart;
    • ta fart og hoppe;
    • eg er i farten!
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høgt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Døme
    • få fart på noko;
    • ei jente med fart i;
    • ikkje kunne svare i farten;
    • ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjere noko i full fart
  • stå på farten
    skulle til å fare
  • vere på farten
    • vere på reise
      • når du er på farten, er lydbok flott
    • vere i aktivitet
      • han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål

farte

farta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • farte ikring;
  • er du ute og fartar?
  • farte verda rundt

gjort i ei snarvending

Tyding og bruk

fullført i ein fart;
Døme
  • husværet vart ført opp i ei snarvending

snarvending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kort tur, raskt besøk;
Døme
  • gjere ei snarvending til byen

Faste uttrykk

  • gjort i ei snarvending
    fullført i ein fart
    • husværet vart ført opp i ei snarvending

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    • ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    • setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    • med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    • med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    • ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    • setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    • heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    • setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (2

Tyding og bruk

  1. som knapt rører seg;
    Døme
    • sjøen var roleg
    • brukt som adverb:
      • sitje roleg
  2. utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
    Døme
    • ein roleg stad;
    • rolege omgjevnader;
    • få ei roleg natt
  3. utan bekymring;
    Døme
    • du kan vere heilt roleg
  4. Døme
    • ein roleg og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale roleg og høfleg;
      • ta meldinga heilt roleg
  5. utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
    Døme
    • det var nokre rolege år;
    • leve eit roleg liv;
    • rolege linjer i landskapet;
    • rolege fargar
    • brukt som adverb:
      • elva rann roleg forbi

rogg

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt hryggr ‘sorgfull’

Tyding og bruk

  1. age, otte
  2. tiltak, fart

stimulerande

adjektiv

Opphav

av stimulere

Tyding og bruk

som verkar oppkvikkande;
som set fart i noko eller nokon
Døme
  • eit stimulerande stoff;
  • dei er del av eit aktivt og stimulerande læringsmiljø

for full stim

Tyding og bruk

for fullt;
for full fart;
av alle krefter;
Sjå: stim
Døme
  • båten går for full stim;
  • vi må jobbe for full stim om vi skal bli ferdige til jul

i god stim

Tyding og bruk

i høg fart;
i ein periode med fin framgang;
Sjå: stim
Døme
  • laget er inne i ein god stim