Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
223 treff
Bokmålsordboka
85
oppslagsord
fall
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
fall
(
2
II)
Betydning og bruk
bølger
eller
krøller
Eksempel
ha
fall
i håret
;
naturlig
fall
Artikkelside
fall
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fall
;
jamfør
falle
(
2
II)
Betydning og bruk
det å
falle
(
2
II
, 1)
Eksempel
et stygt
fall
;
fall
fra hesteryggen
som etterledd i ord som
fossefall
snøfall
det å bli styrtet eller avsatt
;
det å bli erobret
;
det å dø eller bli drept
Eksempel
Warszawas
fall
;
Napoleons fall
;
regjeringens
fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Eksempel
fall
og oppreisning
slaktet eller felt dyr
som etterledd i ord som
nautfall
forskjell i høyde nedover
;
helning
,
helningsvinkel
Eksempel
naturlig
fall
;
et
fall
på fem meter
;
et fall på 1 : 20
reduksjon
Eksempel
fall i kursen
som etterledd i ord som
trykkfall
prisfall
tau
eller
talje til å heise og fire seil, bom
og lignende
med
undervannsskjær
;
grunne som det bryter hardt på
Eksempel
fluer og
fall
tilfelle
(1)
Eksempel
i så
fall
;
i motsatt
fall
;
i beste
fall
er jeg hjemme før lunsj
Faste uttrykk
i hvert fall
i alle tilfeller
min feil er det i hvert fall ikke
knall og fall
dundrende nederlag
;
fiasko
det endte med knall og fall
stå for fall
måtte falle
;
måtte opphøre
Artikkelside
falle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
falla
Betydning og bruk
komme
eller
være i bevegelse nedover
Eksempel
snøen falt
;
tårene falt
;
håret
faller
av
dette over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Eksempel
falle
over ende
;
falle på baken
;
falle
og slå seg
bli opphevet
;
bli gitt opp
Eksempel
straffen faller bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket
;
lide nederlag
Eksempel
regjeringen falt
;
festningen falt
;
forslaget falt på sin egen urimelighet
dø
(1)
Eksempel
falle i krigen
bli redusert
;
minke
Eksempel
temperaturen falt i natt
;
prisene faller
treffe
;
komme
Eksempel
saken
faller
inn under § 5
;
falle
utenfor mønsteret
;
17. mai
faller
på en mandag
;
ansvaret faller på meg
;
falle
i hendene på noen
;
falle
i unåde
;
det falt en ro over henne
;
det falt mange harde ord
;
dommen
faller
på mandag
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Eksempel
gardinene
faller
fint
;
skaftet
faller
godt i hånden
;
falle
i smak
;
falle
heldig ut
virke, være eller bli
Eksempel
arbeidet
faller
lett for ham
;
det
faller
naturlig å ta det opp nå
;
tiden falt lang
Faste uttrykk
falle av
bli liggende etter
;
dabbe av, for eksempel i et løp
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle for fristelsen
la seg friste (til å handle galt)
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikke kunne hevde seg
;
mislykkes
falle i fisk
mislykkes
falle i god jord
bli positivt mottatt
;
vinne anerkjennelse
falle i synd
gjøre noe umoralsk
;
synde
falle mellom to stoler
passe til verken det ene
eller
det andre
falle noen i ryggen
angripe noen bakfra
;
svike
falle noen inn
komme noen i tankene
falle på steingrunn
være uten virkning
;
bli avvist
argumentet falt på steingrunn
falle til jorden
bli uten virkning
;
mislykkes
falle ut
forsvinne
en linje har falt ut av teksten
fallende måne
måne i
ne
som det faller seg
etter som det passer eller treffer seg
stå og falle med
være helt avhengig av
Artikkelside
stup
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stupe
Betydning og bruk
hopp
eller
sprang
(
1
I
, 2)
med hodet først
Eksempel
hun gjorde et stup over kanten
øvelse i svømmesport
;
jamfør
sviktstup
og
tårnstup
Eksempel
bli norgesmester i
stup
bratt fjellvegg
;
kant av en høy fjellvegg
Eksempel
et
stup
på 200 m
;
gå utfor et
stup
stort, brått
fall
(
2
II
, 6)
Eksempel
aksjekursen gjorde et stup under finanskrisen
Artikkelside
fallskjerm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
innretning med en stor duk som folder seg ut som en paraply, og som reduserer farten ved fall fra store høyder, særlig fra fly
Eksempel
hoppe ut i
fallskjerm
;
fallskjermen
foldet seg ikke ut
;
droppe forsyninger med
fallskjerm
i overført betydning
:
godtgjørelse
som personer i lederstillinger kan få om de må slutte før kontrakttiden er ute
Eksempel
han fikk en gyllen fallskjerm
Artikkelside
i hvert fall
Betydning og bruk
i alle tilfeller
;
Se:
fall
,
hver
Eksempel
min feil er det i hvert fall ikke
Artikkelside
stå for fall
Betydning og bruk
måtte falle
;
måtte opphøre
;
Se:
fall
,
stå
Artikkelside
tjueårsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
20. årsdag for ens fødsel
Eksempel
feire tjueårsdag
;
ta seg et glass på 20-årsdagen
20. årsdag for en hendelse
Eksempel
tjueårsdag for månelandingen
;
20-årsdagen for Berlinmurens fall
feiring av tjueårsdag
Eksempel
planlegge tjueårsdag
;
være med på 20-årsdagen
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
allr
Betydning og bruk
hel, uten unntak
;
i fullt omfang
Eksempel
bruke
all
fritiden sin på idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldrene
;
det er tydelig for
all
verden
;
spise opp
all
maten
;
i
all
framtid
;
i all evighet
;
all slags folk
;
han forstod ikke alt de sa
;
hun har vært konservativ all sin tid
;
i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
være lei av alt bråket
;
hvorfor alt dette oppstyret?
la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
med
all
mulig velvilje
;
i
all
hast
;
det er
all
grunn til bekymring
hva som helst
;
enhver form for
Eksempel
all mat er ikke like god
;
alle ting fikk større betydning
;
alt håp er ute
;
det går over all forstand
hver eneste
;
hver og en
Eksempel
ikke
alle
dager er like
;
alle
mann på dekk!
slik har det vært gjort i alle år
;
det er på
alle
måter et godt tilbud
;
se en sak fra alle sider
brukt som substantiv:
alle
og enhver
;
alles
øyne hvilte på henne
;
alle må registrere seg
brukt som substantiv i
nøytrum
entall
:
allting
(
2
II)
;
det hele
;
det eneste
Eksempel
alt er ikke sagt i denne saken
;
alt var bedre før
;
ikke for alt i verden!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det rareste av alt
;
være med på alt som er gøy
;
musikken betyr alt for ham
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
vi sprang alt det vi orket
;
de gjorde alt de kunne
Faste uttrykk
all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele
;
alt mulig
;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting ble bedre etterpå
;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp
;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med
;
avhengig av
alt etter forholdene
;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele
;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd
;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele
;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte
;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all
korthet
ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
så
5
V
adverb
Opphav
norrønt
svá
Betydning og bruk
brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Eksempel
først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter
;
da jula kom, så satte kulda inn
;
først til Bodø, så til Tromsø
;
så var det det ene og så det andre
;
så en dag ringte det på døra
som en følge eller konsekvens av det som kommer før
;
dermed
,
altså
(1)
Eksempel
så er den saken avgjort
;
hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil
;
ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen
;
når du ikke vil, så må du
;
kom hit, så skal du få se
;
så er den saken avgjort
i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
Eksempel
det er ikke så lite
;
de brukte så altfor lang tid
;
det er ikke så sikkert
;
jeg har det ikke så verst
;
du tar så skammelig feil
;
det har du så evig rett i
;
nei, så sørgelig!
det er ikke så nøye
;
jeg sier så mange takk
;
folk sier så mye
;
det var så vakkert vær
;
vi ses ikke så ofte
;
ble du så redd?
de er pokker så lure
;
tre ganger så mange
;
dobbelt så stor
;
så stor som du er, burde du vite bedre
;
skrik ikke så høyt!
i større grad enn forventet
Eksempel
jeg er så dum!
au, det svir så
;
det blåser så ute i dag
;
den koster så mye
på den eller den måten
;
slik
(4)
Eksempel
én vil ha det så, en annen så
;
var det så du sa?
de sier så
;
om jeg må si det så
;
det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse
;
nei, nei, ikke så
;
så må du gjøre
i tillegg
;
dessuten
,
dertil
(2)
Eksempel
grønnsaker er godt, og så er det sunt
;
hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
som refererer til noe tidligere
;
dette, slik
Eksempel
de sier så
;
var det så du tenkte å gjøre det?
i så fall
brukt forsterkende
;
enn
(
3
III
, 3)
Eksempel
hvor en så kommer
;
han lover hva det så skal være
brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
Eksempel
så, du har ikke kjennskap til dette?
så, du vil ikke?
brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet
eller lignende
;
sånn
(6)
Eksempel
så, da var vi ferdige her
Faste uttrykk
om så bare
i det minste
du må komme inn, om så bare et kvarter
;
du må spise litt, om så bare et knekkebrød
om så er
hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
vi kan begynne i morgen, om så er
så der
ikke særlig bra
;
så som så
været var så der hele ferien
så lenge
inntil videre
;
foreløpig
(1)
du kan vente her så lenge
brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
ha det bra så lenge!
så som
brukt foran oppregning: som, for eksempel
strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
så som så
ikke særlig bra
eksamen gikk så som så
så visst
uten tvil
;
visselig
så visst kan hun svømme
;
jeg er så visst ikke den første som sier dette
så, så
brukt for å roe ned eller trøste
så, så, dette ordner seg
Artikkelside
Nynorskordboka
138
oppslagsord
fall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fall
;
jamfør
falle
Tyding og bruk
det å
falle
(1)
;
rørsle nedover
;
det at noko er i rørsle nedetter
Døme
ho er skadd etter eit fall frå ein stige
;
i fritt fall
som etterledd i ord som
fossefall
leirfall
snøfall
måte som noko heng
eller
ligg på
;
bølgjer eller krøllar
Døme
ha fint fall i håret
;
naturleg fall
det å bli styrta eller avsett
;
det å bli erobra
;
det å døy eller bli drepen
Døme
Napoleons fall
;
dei fryktar regjeringa sitt fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Døme
fall og oppreising
slakta
eller
felt dyr
som etterledd i ord som
elgfall
nautfall
høgdeskilnad nedetter
;
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
elva har eit fall på fem meter
;
eit fall på 1 : 20
reduksjon
,
nedgang
Døme
fall på børsane
som etterledd i ord som
temperaturfall
trykkfall
tau
eller
talje til å heise og fire segl, bom
og liknande
med
undervass-skjer
;
grunne som det bryt hardt på
Døme
fluer og fall
avkasting
,
foll
(
1
I)
Døme
kornet er lite til falls
tilfelle
(1)
Døme
vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå
;
taper vi, er det i så fall synd
;
laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass
Faste uttrykk
knall og fall
dundrande nederlag
;
fiasko
det enda i knall og fall
stå for fall
måtte falle
;
måtte slutte
Artikkelside
falle
falla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
falla
Tyding og bruk
kome
eller
vere i rørsle nedetter
Døme
lauvet fell
;
tårene fall
;
la ankeret falle
;
håret fell av
dette over ende
;
velte
(
3
III
, 2)
Døme
falle over ende
;
falle på kne
;
falle og slå seg
;
falle i knas
bli oppheva
;
bli oppgjeven
Døme
ordninga fell bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka
;
li nederlag
Døme
byen fall
;
regjeringa fall
;
framlegget fall mot fire stemmer
døy
(1)
Døme
falle i krigen
gå ned
;
minke
(1)
Døme
temperaturen fell
;
prisane har falle det siste året
;
fallande kurve
treffe
;
kome
Døme
vinden fell sørleg
;
saka fell inn under § 5
;
17. mai fell på ein måndag
;
ansvaret fell på meg
;
falle i klørne på nokon
;
falle i unåde
;
falle i tankar
;
falle i auga
;
natta fell på
;
det fall ro over han
;
det fall mange lovord om jubilanten
;
dommen fell neste veke
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skaftet fell godt i handa
;
kjolen fell fint
;
falle i smak
verke, vere eller bli
Døme
arbeidet fell lett for henne
;
det fell naturleg å ta opp saka no
;
tida fall lang
Faste uttrykk
fallande måne
måne i
ne
falle av
bli liggjande etter
;
dabbe av,
til dømes
i eit løp
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
falle i fisk
mislykkast
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
falle nokon inn
kome nokon i tankane
falle på steingrunn
vere utan verknad
;
ikkje finne grobotn
bodskapen fall på steingrunn
falle til jorda
bli utan verknad
;
mislykkast
falle ut
forsvinne
eit ord har falle ut av teksten
;
tanna fall ut
som det fell seg
etter som det høver eller treffer seg
stå og falle med
vere heilt avhengig av
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
grus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
grut
og
gryn
Tyding og bruk
masse av småstein eller knuste
korn
(4)
frå større steinar (med kornstorleik mellom 2 og 60 mm)
;
naturleg blanding av sand og småstein
Døme
leggje grus på vegen
;
fotballkampen går på grus
Faste uttrykk
i grus
i ein tilstand av øydelegging
;
i ruinar
mange hus vart lagt i grus
;
heile kyrkja fall i grus
;
livet deira er lagt i grus
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
falle ut av rolla
Tyding og bruk
Sjå:
rolle
gløyme innlært rollespel
;
jamfør
rolle
(
1
I
, 2)
Døme
skodespelaren fall ut av rolla og gløymde neste replikk
gløyme
eller
kome ut av ein innlært måte å vere på
;
gløyme seg, miste tråden
;
jamfør
rolle
(
1
I
, 5)
Døme
dei måtte for all del ikkje falle ut av rolla som pålitelege seljarar
Artikkelside
rolle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
opphavleg
‘papirrull’
;
same opphav som
rulle
(
1
I)
Tyding og bruk
person
eller
figur som ein skodespelar skal framstille
Døme
få rolla som Nora i skodespelet
;
spele rolla si heilt nydeleg
som etterledd i ord som
birolle
filmrolle
hovudrolle
replikkar og moglege innslag av song og dans som ein skodespelar skal framføre i eit teaterstykke
eller
ein film
;
rollehefte
Døme
lære rolla si
i
overført tyding
: måte å framstille seg på som skil seg frå korleis ein verkeleg er
Døme
ta på seg rolla som offer i saka
part
eller
del av noko med ein bestemt funksjon
eller
status
;
oppgåve, plass
Døme
få ei viktig rolle i prosjektet
;
media si rolle i samfunnet
som etterledd i ord som
pådrivarrolle
uskrivne reglar og mønster for vere- og handlemåte,særleg knytt til ein viss sosial posisjon
eller
status
Døme
ta rolla som barnevakt på alvor
som etterledd i ord som
kjønnsrolle
mannsrolle
morsrolle
Faste uttrykk
falle ut av rolla
gløyme innlært rollespel
;
jamfør
rolle
(
1
I
, 2)
skodespelaren fall ut av rolla og gløymde neste replikk
gløyme
eller
kome ut av ein innlært måte å vere på
;
gløyme seg, miste tråden
;
jamfør
rolle
(
1
I
, 5)
dei måtte for all del ikkje falle ut av rolla som pålitelege seljarar
ha spela ut rolla si
ikkje vere viktig lenger
spele ei rolle
ha noko å seie
;
påverke
det dårlege vêret kan ha spela ei rolle for dei dårlege avlingane
;
det spelar inga rolle
Artikkelside
drypp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fall av
dropar
;
drop
Døme
dryppet frå takrenna
mindre mengd av noko som blir nytta, frigjeve eller motteke fleire gonger over tid
;
dose
(
1
I)
,
porsjon
Døme
det kom jamne drypp av kritikk
;
informasjonen kom i drypp
;
gje små drypp med undervisning om mobbing kvar dag
medisin eller væske tilført
intravenøst
;
infusjon
Døme
pasienten vart sett på eit drypp
;
ved sida av låg ein mann med drypp i armen
kortvarig tilstand med symptom på
hjerneslag
Døme
få eit drypp
lita mengd informasjon
;
innblikk
;
smakebit
,
glimt
(2)
Døme
forfattaren sleppte eit drypp frå den nye boka
;
få eit drypp om den nye modellen til bilprodusenten
;
presentere små drypp om løysinga på mysteriet gjennom filmen
Artikkelside
stup
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stupe
Tyding og bruk
hopp
eller
sprang
(
1
I
, 2)
med hovudet framst
Døme
han gjorde eit stup over kanten
øving i symjesport
;
jamfør
sviktstup
og
tårnstup
Døme
bli noregsmeister i stup
bratt fjellvegg
;
kant av eit stort djup
Døme
stå på kanten av stupet
stort, brått
fall
(7)
Døme
aksjekursen gjorde eit stup under finanskrisa
Artikkelside
slik
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíkr
, av
svá
‘så’ og
lík
‘skapnad’
Tyding og bruk
som har den
eller
den eigenskapen
;
av det
eller
det slaget
;
sånn
(1)
Døme
slike sko vil eg òg ha
;
kva kostar ein slik mobil?
det var slik ein fin dag
den slags
;
såvore
Døme
slikt hender ofte
brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
Døme
slike ski ho hadde!
og slikt skal vere lærar!
brukt som
adverb
: på den(ne) måten
;
sånn
(4)
Døme
gjer det slik
;
det ser slik ut
;
det fall seg slik
;
er det slik å forstå?
dra av stad slik ein står og går
;
ikkje skrik slik
;
eg frys slik på føtene
Faste uttrykk
ha slikt å gjere
like godt kunne gjere det eine som det andre
slik som
brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
eg vil bli slik som du er
brukt framfor ei opprekning eller døme
han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
brukt i utrop
slik som de rotar!
brukt for å uttrykkje årsak
eg får ikkje sove slik som de bråkar
slikt slag
det same
;
eitt feitt
Artikkelside
1
2
3
…
14
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100