Bokmålsordboka
fall 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fall | fallen | faller | fallene |
| intetkjønn | et fall | fallet | fall | fallafallene |
Opphav
samme opprinnelse som fall (2Betydning og bruk
bølger eller krøller
Eksempel
- ha fall i håret;
- naturlig fall