Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

bukte

verb

Opphav

av bukt

Betydning og bruk

  1. danne bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Eksempel
    • bukte armene;
    • bukte kroppen framover
    • brukt som adjektiv
      • buktende bevegelser

Faste uttrykk

  • bukte seg
    danne bukter;
    slynge seg
    • slangen buktet seg bortover;
    • veien bukter seg fram mellom åsene

orme seg

Betydning og bruk

krype som en orm;
bukte seg;
Se: orme

orme

verb

Opphav

av orm

Faste uttrykk

  • orme seg
    krype som en orm;
    bukte seg

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

  1. lage krok på;
    bøye seg sammen
    Eksempel
    • krøke sammen noe;
    • krøke beina;
    • krøke seg sammen;
    • han krøkte fingrene
    • brukt som adjektiv
      • en krøkt rygg
  2. om vei: bukte seg;
    Eksempel
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (en krok i)
  4. rykke (1) fast krok i fisk
    Eksempel
    • krøke laks

Faste uttrykk

  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig

bukte seg

Betydning og bruk

danne bukter;
slynge seg;
Se: bukte
Eksempel
  • slangen buktet seg bortover;
  • veien bukter seg fram mellom åsene

åle

verb

Opphav

av ål (4

Betydning og bruk

mest refleksivt: sno seg, bukte seg
Eksempel
  • han ålte seg gjennom den trange åpningen

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • håret var snodd i en topp;
    • sno barten sin
  2. refleksivt: bukte, slynge (2, 1)
    Eksempel
    • stien snodde seg mellom steinene;
    • vite å sno segvite å innrette seg lurt

Faste uttrykk

  • sno seg fram
    åle seg fram; også: opptre lurt og behendig

slange 2

verb

Betydning og bruk

refleksivt:
  1. bukte seg
  2. strekke kroppen (makelig)
    Eksempel
    • slange seg på stranda

Nynorskordboka 12 oppslagsord

bukte

bukta

verb

Opphav

av bukt

Tyding og bruk

  1. lage bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Døme
    • bukte kroppen
    • brukt som adjektiv
      • buktande rørsler

Faste uttrykk

  • bukte seg
    gå i bukter;
    vinde seg
    • ormen bukta seg gjennom krattet;
    • elva buktar seg ned dalen

orme seg

Tyding og bruk

krype som ein orm;
Sjå: orme

orme

orma

verb

Opphav

av orm

Faste uttrykk

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg

slyngje seg

Tyding og bruk

bukte seg, vikle seg kring noko;
Sjå: slyngje

bukte seg

Tyding og bruk

gå i bukter;
vinde seg;
Sjå: bukte
Døme
  • ormen bukta seg gjennom krattet;
  • elva buktar seg ned dalen

åle seg

Tyding og bruk

bukte, krøkje seg (som ein ål);
Sjå: åle

rele seg

Tyding og bruk

bukte, krøkje seg framover (som ein makk);
Sjå: rele

åle 1

åla

verb

Opphav

av ål (1

Tyding og bruk

særleg refleksivt:

Faste uttrykk

  • åle seg fram
    òg overf: snu seg fram, gå krokvegar
  • åle seg
    bukte, krøkje seg (som ein ål)

slynge 2, slyngje 2

slynga, slyngja

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste, slengje ut (med stor kraft)
    Døme
    • slynge honningfå honning or honningtavler med å sentrifugere dei;
    • slynge ut ein påstand
  2. leggje noko i bukt(er);
    Døme
    • elva slynger seg gjennom dalen

Faste uttrykk

  • slynge seg
    bukte seg, vikle seg kring noko