Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
103 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

bevissthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. viten
    Eksempel
    • få økt bevissthet om problemene;
    • mye har forandret seg i folks bevissthet;
    • i bevissthet om mine egne mangler skal jeg være forsiktig med å kritisere andre
  2. det å kunne oppfatte og forstå omverdenen;
    våken tilstand
    Eksempel
    • være ved bevissthet;
    • komme til bevissthet;
    • miste bevisstheten;
    • nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikket
Artikkelside

med forsett

Betydning og bruk

med klar hensikt eller med bevissthet om følgene;
Eksempel
  • handle med forsett;
  • begå en forbrytelse med forsett
Artikkelside

komme til seg selv

Betydning og bruk

komme til bevissthet;
bli normal igjen;
Se: selv
Eksempel
  • da jeg kom til meg selv, lå jeg på gulvet
Artikkelside

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et pronomen for å framheve at det nettopp er den pronomenet betegner, det er snakk om: personlig
    Eksempel
    • han sa det selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • der kan du se selv;
    • jeg tvilte ofte på meg selv;
    • du må spørre deg selv om det er dette du vil
  2. står til et substantiv for å framheve at det nettopp er det substantivet betegner, det er snakk om: den virkelige eller egentlige;
    den rette
    Eksempel
    • selve gården er dårlig, men skogen er bra;
    • selve byen er ikke så stor;
    • selve grunnfjellet stikker opp
  3. på egen hånd;
    uten hjelp eller påvirkning utenfra
    Eksempel
    • han vil gjøre alt selv;
    • de har bygd huset helt selv
  4. i egen person
    Eksempel
    • er han selv hjemme?
    • kongen selv var til stede;
    • jeg tror det var selve fanden;
    • hun er ærligheten selv
  5. brukt som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv han ble redd;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv for deg blir dette for mye

Faste uttrykk

  • av seg selv
    av egen kraft;
    uten hjelp;
    uten vanskeligheter
    • hun falt av seg selv;
    • arbeidet går ikke av seg selv
  • for seg selv
    alene
    • hun skal snart flytte for seg selv;
    • i oppveksten gikk han mye for seg selv
  • gå i seg selv
    granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
    • du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
  • i seg selv
    uavhengig av alt utenforstående;
    uten påvirkning fra noe annet;
    uten at en tar hensyn til noe annet
    • det er ikke et stort problem i seg selv
  • komme til seg selv
    komme til bevissthet;
    bli normal igjen
    • da jeg kom til meg selv, lå jeg på gulvet
  • selv takk
    takk, det samme;
    takk til deg også
    • takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!
  • si seg selv
    være selfølgelig;
    være innlysende
    • det sa seg selv at det ville gå galt
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være seg selv
    oppføre seg slik en vanligvis gjør
    • her kan jeg slappe av og være meg selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
Artikkelside

bevisst

adjektiv

Uttale

bevisˊt

Opphav

fra høytysk ‘bekjent, velkjent’

Betydning og bruk

  1. som en har klart for seg;
    gjennomtenkt
    Eksempel
    • en bevisst tanke;
    • et bevisst valg;
    • ha et bevisst forhold til noe
    • brukt som adverb:
      • arbeide bevisst mot et mål
  2. Eksempel
    • pasienten hadde høy feber, men var bevisst
  3. med interesse for

Faste uttrykk

  • være bevisst på
    være oppmerksom på og bry seg om
    • være bevisst på klimaendringer
  • være seg bevisst
    være klar over
    • det gjelder å være seg bevisst egne fordommer
Artikkelside

vitende

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt vitend ‘bevissthet, kunnskap’; av vite

Betydning og bruk

det at en vet, har kjennskap til noe
Eksempel
  • gjøre noe med vitende og vilje;
  • handle mot bedre vitende

Faste uttrykk

  • med mitt vitende
    så langt jeg vet
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Betydning og bruk

  1. nær inntil;
    i nærheten av
    Eksempel
    • sitte ved bordet;
    • katten varmer seg ved ovnen;
    • hun har arr ved munnen;
    • de bor ved kysten;
    • slaget ved Fimreite
  2. brukt for å vise tilknytning til institusjon, arrangement eller lignende;
    jamfør på (5)
    Eksempel
    • studere ved universitetet;
    • være ansatt ved biblioteket;
    • være til stede ved en tilstelning
  3. brukt for å uttrykke at en viss egenskap eller et visst forhold er forbundet med noe eller noen;
    knyttet til
    Eksempel
    • se fordelene ved noe;
    • han hadde noe fremmed ved seg;
    • den omstridte siden ved saken
  4. brukt for å uttrykke en viss fysisk eller mental tilstand
    Eksempel
    • være ved bevissthet;
    • de var ved godt mot
  5. brukt for å angi et omtrentlig tidspunkt (eller en hendelse brukt som tidsreferanse)
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  6. som følge av;
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  7. når det gjelder;
    Eksempel
    • det er ingenting å gjøre ved det
  8. brukt for å angi middel eller måte: gjennom, med
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • nevne noen ved navn;
    • steke noe ved svak varme
  9. brukt for å angi den ansvarlige eller handlende i en bestemt sammenheng
    Eksempel
    • underholdning ved elever fra kulturskolen;
    • idrettslaget møtte ved formannen
  10. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • legge ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • ikke komme noen/noe ved
    ikke angå noen eller noe
  • snakkes ved
    ta seg en prat
    • vi får snakkes ved om noen dager
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • vare ved
    fortsette
    • konflikten varer ved;
    • en trampeklapp som varte ved
  • være ved
Artikkelside

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’

Betydning og bruk

  1. evne til å sanse
    Eksempel
    • de fem sansene syn, hørsel, følelse, lukt og smak;
    • ha sine sansers fulle bruk
  2. interesse, forståelse, skjønn
    Eksempel
    • ha sans for musikk;
    • ha økonomisk sans
  3. Eksempel
    • det er ikke sunn sans i det du sier

Faste uttrykk

  • ha en sjette sans
    være synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling
  • sjuende sans
    almanakk med plass til egne notater
Artikkelside

samling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av samle

Betydning og bruk

  1. det å samle eller samle seg
    Eksempel
    • Norges samling;
    • borgerlig samling
  2. sammenkomst i form av et møte, en leir eller lignende
    Eksempel
    • en samling for juniorløperne i kretsen
  3. mengde med ting av samme type eller med lignende bruk
    Eksempel
    • en samling av gamle bøker;
    • historiske samlinger

Faste uttrykk

  • samling i bånn
    det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
    • nå er det samling i bånn, folkens!
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling
Artikkelside

øye 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk øje; norrønt auga

Betydning og bruk

  1. sanseorgan for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
    Eksempel
    • ha vondt i øyet;
    • åpne øynene;
    • ha rødsprengte øyne;
    • få tårer i øynene;
    • være blind på det ene øyet;
    • hun hadde store, brune øyne
  2. synsevne, synssans
    Eksempel
    • ha gode, dårlige øyne
  3. uttrykk i øynene
    Eksempel
    • melankolske øyne;
    • livlige øyne;
    • en artist med glimt i øyet;
    • han har så snille øyne
  4. Eksempel
    • så langt øyet kan nå;
    • ikke få øynene fra;
    • deres øyne møttes
  5. oppfatning, synsmåte
    Eksempel
    • være viktig i egne øyne;
    • en viktig sak i noens øyne;
    • et positivt resultat sett med norske øyne;
    • se en sak med nye øyne
  6. merke eller flekk som ligner et øye (1, 1);
    jamfør smørøye
    Eksempel
    • øynene på en potet;
    • terningen viste fem øyne
  7. jamfør nåløye og kuøye
    Eksempel
    • en nål med stort øye;
    • øyet på en kvernstein;
    • stormens øye

Faste uttrykk

  • blått øye
    blått merke rundt øyet (etter slag eller lignende)
  • det onde øyet
    blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker eller dyr
    • beskytte seg mot det onde øyet;
    • kaste det onde øyet på noen
  • falle i øynene
    være påfallende
  • få øye på
    oppdage, se
  • få øynene opp for
    bli klar over
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha et godt øye til
    ha positive følelser for;
    like (noen) svært godt
  • ha for øye
    ha planer om;
    ha til hensikt;
    være bevisst på
    • bare ha ett mål for øye;
    • ha barnets beste for øye
  • ha øye for
    ha sans for;
    ha oppmerksomheten rettet mot
  • ha øynene med seg
    være årvåken
  • holde øye med
    passe på;
    følge med på
    • holde øye med bagasjen;
    • holde øye med hva som skjer
  • ikke noe for øyet
    lite pen
  • ikke tro sine egne øyne
    være svært overrasket
  • ikke ville se for sine øyne
    ikke ville møte
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • se noe i øynene
    være forberedt på noe;
    innse
    • se nederlaget i øynene
  • se noen i øynene
    møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
    • ikke våge å se folk i øynene
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • ta til seg øynene
    flytte blikket bort fra (noe)
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne
  • øye for øye, tann for tann
    hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

bevisst

adjektiv

Uttale

bevisˊt

Opphav

gjennom bokmål; frå høgtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit bevisst forhold til noko
    • brukt som adverb
      • eg prøver bevisst å halde litt igjen
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • den sjuke var veik, men bevisst
  3. med interesse for;

Faste uttrykk

  • vere bevisst på
    vere merksam på og bry seg om
    • folk må vere bevisste på verdien av dette;
    • han er bevisst på at han skal opptre profesjonelt
  • vere seg bevisst
    vere klar over
    • ho er seg bevisst det ansvaret det fører med seg
Artikkelside

vriding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vri (2
    Døme
    • vriding av kroppen;
    • vriding av sagblad
  2. vriden stilling
    Døme
    • få ei vriding i kneet
  3. det at noko er snudd om på;
    Døme
    • vridinga av tilskota mot stordrift;
    • bevisst vriding av fakta
Artikkelside

tåkete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er fylt av eller dekt med tåke;
    Døme
    • tåkete vêr
  2. i overført tyding: (bevisst) tilslørande;
    uklar, vag
    Døme
    • tåkete talemåte
    • brukt som adverb:
      • uttale seg tåkete med mange framandord
Artikkelside

vere seg bevisst

Tyding og bruk

vere klar over;
Sjå: bevisst
Døme
  • ho er seg bevisst det ansvaret det fører med seg
Artikkelside

vere bevisst på

Tyding og bruk

vere merksam på og bry seg om;
Sjå: bevisst
Døme
  • folk må vere bevisste på verdien av dette;
  • han er bevisst på at han skal opptre profesjonelt
Artikkelside

baptisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk baptizein ‘dyppe, døype’

Tyding og bruk

kristen trusretning som nyttar dåp av vaksne, bevisst truande menneske
Artikkelside

apolitisk

adjektiv

Opphav

av a- (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje har å gjere med politikk (1)
    Døme
    • ein apolitisk interesseorganisasjon
  2. aktivt eller bevisst ikkje-politisk
    Døme
    • vere del av eit apolitisk miljø
Artikkelside

bevisstgjere

bevisstgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter tysk bewusstmachen

Tyding og bruk

Døme
  • bevisstgjere elevane om kva dei sjølve ynskjer
Artikkelside

medviten, medveten

adjektiv

Opphav

av svensk medveten

Tyding og bruk

  1. som er merksam på eller har noko klart for seg;
    Døme
    • vere politisk medviten;
    • vere medviten om risikoen;
    • ha eit medvite og kritisk forhold til media
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • pasienten var fullt medviten
  3. med interesse for;
Artikkelside
Side 1 av 10