Nynorskordboka
medviten, medveten
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| medveten | medvetemedvetent | medvetne | medvetne |
| medviten | medvitemedvitent | medvitne | medvitne |
Opphav
av svensk medvetenTyding og bruk
- som er merksam på eller har noko klart for seg;
Døme
- vere politisk medviten;
- vere medviten om risikoen;
- ha eit medvite og kritisk forhold til media
- som etterledd i ord som
- ansvarsmedviten
- sjølvmedviten
- som er vaken og ved sans og samling;
Døme
- pasienten var fullt medviten
- med interesse for;
- som etterledd i ord som
- motemedviten
- prismedviten