Bokmålsordboka
sanse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sanse | sanser | sansa | har sansa | sans! |
| sanset | har sanset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sansa + substantiv | sansa + substantiv | den/det sansa + substantiv | sansa + substantiv | sansende |
| sanset + substantiv | sanset + substantiv | den/det sansede + substantiv | sansede + substantiv | |
| den/det sansete + substantiv | sansete + substantiv | |||
Betydning og bruk
legge merke til;
Eksempel
- ikke sanse noen ting;
- han sanset ikke det han leste
Faste uttrykk
- sanse segkomme til seg selv