Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

artig

adjektiv

Opphav

av tysk artig opprinnelig ‘av god art’

Betydning og bruk

interessant;
hyggelig, morsom
Eksempel
- ha det artig;
- så artig!
- det hadde vært artig å prøve noe nytt;
- en artig kar
rar, snodig;
uvanlig
Eksempel
- en artig skapning

Artikkelside

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nysgjerrige’; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;

sjeldenhet;

raritet

Eksempel

han samler på kuriositeter;
forslaget framstod som en kuriositet;
som en kuriositet nevnte hun at hun snakket elleve språk

Faste uttrykk

for kuriositetens skyld
for moro skyld;
som en artig tilleggsopplysning
de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld

Artikkelside

gå

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv gå og presens går

Betydning og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
- gå ærend;
- gå en tur;
- gå seg en tur;
- lære seg å gå;
- gå til fots;
- gå på hendene;
- gå på ski;
- gå arm i arm;
- gå i søvne;
- skal vi ta trikken eller gå?
- gå en beinvei;
- gå vekk!
- gå utenom
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
- gå og vente;
- gå og drive;
- gå og tulle;
- gå i lære;
- gå på loffen;
- gå på jakt;
- gå på frieri;
- gå dårlig kledd;
- gå i fjerde klasse;
- gå i barndommen;
- gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
- han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
Eksempel
- la oss gå!
- gå på byen;
- gå ut på byen;
- gå til ro;
- gå til sengs;
- gå til sjøs;
- gå i teateret;
- gå på kino;
- gå i selskap;
- gå i krigen;
- gå i graven;
- gå og bade;
- gå til side;
- gå sin vei;
- gå i land;
- gå om bord
med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
røre seg, fare;
utvikle seg, endres
Eksempel
- hjulet går rundt;
- gå som smurt;
- det gikk så det sprutet;
- det går fisk i elva;
- gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare;
sette seg i bevegelse
Eksempel
- toget går om fem minutter;
- gå i gang med;
- sjøen går høy;
- kjeften går;
- praten går;
- gå i hi;
- gå i skyttergravene;
- gå prestisje i;
- gå politikk i;
- gå mote i;
- vogna går på skinner;
- gå leia;
- båten går på England;
- skipet gikk på en mine;
- det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
- avisen går i trykken;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- vasen gikk i gulvet;
- det gikk et ras;
- gå av mote;
- gå løs på noen;
- gå til angrep på
bli borte;
forsvinne
Eksempel
- lyset gikk
bli ødelagt, ryke (3)
Eksempel
- pæra er gått;
- hanken er gått;
- sikringen er gått;
- gå sund;
- gå i stykker;
- gå til grunne;
- gå tapt;
- gå til spille;
- gå dukken
om tid: li (2
Eksempel
- tiden går;
- dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
forlate, svinne hen
Eksempel
- gå opp i røyk;
- elva går gjennom dalen;
- veien går i svinger
herje (1)
Eksempel
- det gikk et uvær over bygda;
- det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
- pengene går fort;
- varene går unna
være i omløp;
versere (1)
Eksempel
- det går frasagn om det;
- sladderen gikk livlig;
- det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
- alt går!
- det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
- det gikk til helvete;
- alt går meg imot;
- her går alt som vanlig;
- gå bra til slutt;
- det gikk bedre enn ventet;
- det gikk som jeg trodde;
- det gikk ikke så bra
fungere (2)
Eksempel
- uret går ikke;
- motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
- han går for å være klok;
- dette går for å være stor kunst;
- gå for det samme;
- gå ut på ett;
- han går under navnet Pelle
rekke (3, nå (4
Eksempel
- skjørtet går til knærne;
- boka går fram til 1900
romme (1)
Eksempel
- det går 10 l i bøtta;
- gå tretten på dusinet av
gjære (2, 1)
Eksempel
- ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
- går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
- alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
- bli avfyrt;
  smelle
  skuddet gikk av
- dele seg;
  knekke (1, 1)
  akselen gikk av på midten
- slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
  trekke seg fra posisjon
  hun gikk av etter en lang karriere;
  regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
- bli sjøsatt
- finne sted
  prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
- bli borte;
  forsvinne
- besøke andre
- dø (1)
  hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal;
gå fra forstanden;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i vasken
gå igjen
- stadig dukke opp
- vise seg etter døden;
  spøke (1)
gå imot
- gå til angrep på eller forsvare
  gå imot fienden
- kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot forslaget
gå inn
- om avis, blad: slutte å komme ut
- om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
- ta (nærmere) for seg
  gå inn på spørsmålet
- samtykke i
  gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
- bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
  det gikk med 30 kilo rabarbra
- (om person) stryke med;
  dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
- synke
  båten gikk ned
- gla
  sola gikk ned
- minke
  mengden gikk ned
gå om
dreie seg om;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
- øke
  prisene gikk opp
- (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
- rakne
  gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
- sette i gang med
  gå på med krum hals;
  gå på med dødsforakt
- få som resultat
  landslaget gikk på et kjempetap
- være avhengig av, bruke
  gå på stoff;
  gå på medisin
- gjelde
  kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
- kantre, velte, tippe over
- ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
  det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
- ha følge
  de gikk sammen mot byen
- passe sammen;
  harmonere
  fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå til
- sette i verk;
  komme i gang med
  gå til angrep;
  gå til streik;
  gå til valg
- bære til, skje;
  ha seg
  hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
- minke i størrelse eller kvalitet;
  bli mindre eller dårligere
  partiet gikk tilbake i oppslutning
- falle tilbake til tidligere tilstand
  gå tilbake til gamle synder;
  gå tilbake på løfte;
  gå tilbake på en avtale
- vende tilbake til et sted eller en tilstand
  gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
- holde seg borte fra;
  vike for noen eller noe
- foregå i raskt tempo;
  gå fort
  forberedelsene gikk unna på et par timer
- få rask avsetning
  varene gikk unna
gå ut
- ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe (1)
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
- dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
- ikke la seg gjøre
- ikke sømme seg
la gå
- ikke hindre;
  gi lov til
  de lot ham gå
- det får så være at (noe er slik)
  la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
- om bord i båt: kast!
  la trossa gå!
- ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå

Artikkelside

la gå

Betydning og bruk

Sjå: gå

ikke hindre;
gi lov til
Eksempel
- de lot ham gå
det får så være at (noe er slik)
Eksempel
- la gå, det kunne være artig å prøve

Artikkelside

for kuriositetens skyld

Betydning og bruk

for moro skyld;

som en artig tilleggsopplysning;

Sjå: kuriositet

Eksempel

de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld

Artikkelside

froskedam

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dam (, 1) med frosk (1) i

Eksempel

på sommeren er det froskedammer som det er artig og lærerikt å studere

Artikkelside

innslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å slå eller trenge inn
Eksempel
- innslaget fra en geværkule
sted der noe slås eller er slått inn
Eksempel
- innslaget til tunnelen
i veving: tråd som en legger på tvers av renningstrådene og slår inn med skjestokken;
veft, islett (1)
del av et større hele
Eksempel
- gatemusikantene er et artig innslag i bybildet;
- programmet var spekket med gode innslag;
- forfatteren skriver et bokmål med sterke innslag av dialekt

Artikkelside

morsom

adjektiv

Betydning og bruk

som morer;
festlig, munter, artig, lattervekkende, underholdende
Eksempel
- en morsom historie;
- jeg har vært på morsommere fester;
- en morsom film;
- hva er det som er så morsomt med det?
- det er morsomt å seile;
- dette er ikke morsomt lenger
interessant
Eksempel
- det kunne være morsomt å vite …
hyggelig (1)
Eksempel
- så morsomt at du kunne komme!

Artikkelside

morsomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

artig historie eller replikk;

vits

Eksempel

si morsomheter;
jeg er lei av morsomhetene dine

Artikkelside

festlig

adjektiv

Opphav

norrønt festifligr

Betydning og bruk

som gjelder eller kjennetegner fest eller høytid;
høytidelig
Eksempel
- et festlig opptog;
- ved festlige anledninger;
- en festlig sammenkomst
artig (1), morsom, trivelig (1)
Eksempel
- hun er festlig;
- du kan tro vi hadde det festlig!

Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

artig

adjektiv

Opphav

av tysk artig opphavleg ‘av god art’

Tyding og bruk

hyggjeleg, morosam;
interessant
Døme
- så artig!
- ein artig kar;
- ha det artig;
- det hadde vore artig å prøve noko nytt
rar, snodig;
uvanleg
Døme
- kameleonen er ein artig skapning

Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
merkeleg, underleg, pussig;
påfallande
Døme
- rare fakter;
- ein rar kar;
- her skal du få sjå noko rart!
- eg kjenner meg så rar
- brukt som adverb:
  ho spring så rart;
  det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig;
moro
Døme
- det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar;
han fekk ikkje rare hjelpa;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene

Artikkelside

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nyfikne’; jamfør kuriøs

Tyding og bruk

merkverdig ting;

sjeldsynt ting;

raritet

Døme

ho samla på kuriositetar;
saka var ein kuriositet;
som ein kuriositet nemnde han at han likte å byggje med lego

Faste uttrykk

for kuriositetens skuld
for moro skuld;
som ei artig tilleggsopplysing
desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld

Artikkelside

for kuriositetens skuld

Tyding og bruk

for moro skuld;

som ei artig tilleggsopplysing;

Sjå: kuriositet

Døme

desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld

Artikkelside

løgleg

adjektiv

Opphav

norrønt hlǿgligr; jamfør løye (

Tyding og bruk

morosam, komisk, artig;

løyen;

latterleg

Døme

ein løgleg kar;
det var løgleg å høyre på dei

Artikkelside

lell

adverb

Opphav

kortform av likevel

Tyding og bruk

trass i det, kor som er, like fullt, for det, enda;

likevel

Døme

bussen var tidleg ute, men lell så nådde eg han;
det var artig lell

Artikkelside

-ig

adjektiv

Opphav

norrønt -igr; jamfør -ug

Tyding og bruk

suffiks som lagar adjektiv;

i ord som artig, kunnig og snodig

Artikkelside

gøy 2

adjektiv

Tyding og bruk

moro (, artig

Døme

ha det gøy;
dette er gøy;
det er gøyare å vinne enn å tape

Artikkelside

trøysam

adjektiv

Opphav

av trøye (

Tyding og bruk

triveleg, artig, morosam, underhaldande, interessant

Døme

ein trøysam kar, tale, tur, fest;
vere trøysam til å fortelje;
ha det trøysamt

Artikkelside

morosam

adjektiv

Tyding og bruk

som morar;
lystig, artig, løyen, lattervekkjande, underhaldande
Døme
- ei morosam historie;
- ei morosam bok;
- morosame folk;
- kva er det som er så morosamt med det?
- det er morosamt å segle;
- ha det morosamt
interessant
Døme
- det kunne vere morosamt å vite …
hyggjeleg (1)
Døme
- det var morosamt å treffe deg!

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultat per side: