Bokmålsordboka
kuriositet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kuriositet | kuriositeten | kuriositeter | kuriositetene |
Opphav
av latin curiositas ‘nysgjerrige’; jamfør kuriøsBetydning og bruk
Eksempel
- han samler på kuriositeter;
- forslaget framstod som en kuriositet;
- som en kuriositet nevnte hun at hun snakket elleve språk
Faste uttrykk
- for kuriositetens skyldfor moro skyld;
som en artig tilleggsopplysning- de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld