Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
380 treff

Bokmålsordboka 182 oppslagsord

tambur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og spansk; fra arabisk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • buekorpsets unge tamburer
  2. trommelignende gjenstand;
  3. i arkitektur: bygningsdel som bærer en kuppel eller et spir
  4. foreldet: entré, forstue (1
Artikkelside

talerør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. massemedium eller gruppe som bringer videre meningene til en bestemt person, gruppe eller institusjon;
    Eksempel
    • avisen fungerer som partiets talerør;
    • organisasjonen er et talerør for de unge
  2. rør (1, 1) til å snakke gjennom
    Eksempel
    • sende beskjeder via et talerør
Artikkelside

talent 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av talent (1 etter Matt. 25,14–30

Betydning og bruk

  1. medfødt begavelse (1) på et visst område;
    Eksempel
    • ha talent for scenen;
    • vise fram talentet sitt
  2. person med talent (2, 1)
    Eksempel
    • unge talenter;
    • være blant landets største talenter
Artikkelside

ynges opp

Betydning og bruk

føle seg eller virke yngre;
bli forynget;
Se: ynges
Eksempel
  • de stortrives og ynges opp;
  • de gamle ynges opp igjen når de omgås unge mennesker
Artikkelside

prostituere seg

Betydning og bruk

  1. ta seg betalt for seksuelle tjenester, selge seg
    Eksempel
    • mange unge prostituerer seg for å skaffe penger til narkotika
  2. skjemme seg ut;
    nedverdige seg
Artikkelside

gjøre kur til

Betydning og bruk

Se: kur
  1. vise romantisk oppmerksomhet til en annen person;
    flørte med;
    Eksempel
    • den unge mannen gjorde kur til datteren i huset
  2. forsøke å innynde seg hos noen
    Eksempel
    • statsministeren gjorde kur til opposisjonen
Artikkelside

sosioøkonomisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder den sosiale og økonomiske stillingen
Eksempel
  • mange unge narkotikamisbrukere kommer fra hjem med høy sosioøkonomisk status
Artikkelside

selunge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

unge av sel (1
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som smaker som sukker;
    motsatt sur
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • søte saker – slikkerier
  2. som ikke er sur, frisk
    Eksempel
    • søt melk
  3. Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • sove søtt
  4. Eksempel
    • søte ord;
    • et søtt kyss
  5. Eksempel
    • en søt unge;
    • katten er søt
  6. Eksempel
    • være søt mot alle
    • (tilgjort) blid
      • et søtt smil
    • snill
      • men søte deg, hør nå her!

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
Artikkelside

ynges

verb

Opphav

av ung

Betydning og bruk

bli ung igjen;
bli yngre
Eksempel
  • han ynges ikke fysisk, men føler seg som en ungdom igjen

Faste uttrykk

  • ynges opp
    føle seg eller virke yngre;
    bli forynget
    • de stortrives og ynges opp;
    • de gamle ynges opp igjen når de omgås unge mennesker
Artikkelside

Nynorskordboka 198 oppslagsord

talerøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. massemedium eller gruppe som fører vidare meiningane til ein bestemd person, institusjon eller ei gruppe;
    Døme
    • avisa er talerøyr for regjeringa;
    • organisasjonen er eit talerøyr for dei unge
  2. røyr (3, 1) til å snakke gjennom
    Døme
    • rope i talerøyret
Artikkelside

tøk

adjektiv

Opphav

norrønt tǿkr ‘takande’; av ta

Tyding og bruk

snar til å oppfatte;
Døme
  • ein tøk unge;
  • vere tøk til å skjøne alt nytt
Artikkelside

forfordele

forfordela

verb

Opphav

frå lågtysk vorvordelen, vor ‘bort frå’ og vordelen ‘gje fordel’; tydinga ‘gje meir enn rimeleg’ truleg påverka av fordel

Tyding og bruk

  1. gje nokon mindre enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • han kjende seg forfordelt og tilsidesett;
    • dei protesterte mot at dei vart forfordelte
  2. i nyare språkbruk: gje nokon meir enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • organisasjonen vart forfordelt med store økonomiske tilskot;
    • vi skal forfordele prosjekt som støttar barn og unge
Artikkelside

gå berserk

Tyding og bruk

fare fram i styrlaus villskap;
Sjå: berserk
Døme
  • den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk
Artikkelside

selunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unge av sel (1
Artikkelside

berserk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’, jamfør bere (2; førsteleddet samanheng med bjørn

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: krigar som kunne gå berserkgang
  2. person som fer fram i sanselaus villskap
    Døme
    • vere ein rein berserk

Faste uttrykk

  • gå berserk
    fare fram i styrlaus villskap
    • den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr; i tyding 7 etter italiensk la dolce vita

Tyding og bruk

  1. som smaker som sukker, motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker, plommer;
    • safta var litt for søt;
    • søte saker – søtsaker
  2. som ikkje er sur;
    Døme
    • søt mjølk
  3. Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • sove søtt
  4. Døme
    • søte ord;
    • eit søtt kyss
  5. Døme
    • ein søt unge;
    • ein søt katt
  6. Døme
    • vere søt mot alle
    • (tilgjort) blid
      • eit søtt smil
    • snill
      • men søte deg, kva er det du gjer!
  7. i uttrykk

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
Artikkelside

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utvikla av hus

Tyding og bruk

  1. i heimen eller huset til;
    på ein stad;
    Døme
    • overnatte hos oss;
    • heime hos far og mor;
    • dei var på besøk hos naboen
  2. i forretning, verksemd, institusjon eller liknande
    Døme
    • handle hos kjøpmannen;
    • dei har vore kunde hos firmaet i ti år;
    • ho var i forhøyr hos politiet;
    • arbeide hos bakaren;
    • gå i lære hos snikkaren;
    • få audiens hos paven;
    • ha pengar til gode hos nokon
  3. i ei gruppe;
    Døme
    • hos dei unge er slike haldningar vanlege;
    • hos oss et vi pizza på laurdagar;
    • ho har stor tillit hos veljarane
  4. som høyrer til, er knytt til, som finst i eller på;
    Døme
    • blodsystemet hos fiskane;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligg hos meg
  5. ved sida av;
    like ved;
    i lag med
    Døme
    • eg sat hos han da han var sjuk;
    • katten liker seg best på fanget hos meg
  6. i hugen til;
    i sinnet til
    Døme
    • ho møtte stor sympati hos dei;
    • han innynda seg hos oss
Artikkelside

nydeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘behageleg’, påverka av nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • maten var nydeleg;
    • kakene såg nydelege ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Døme
    • for ein nydeleg unge;
    • vêret var nydeleg;
    • eit nydeleg landskap
  3. veldig bra;
    Døme
    • ein nydeleg prestasjon;
    • skåringa hans var nydeleg
  4. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • du er meg ein nydeleg ein;
    • for eit nydeleg vêr!
Artikkelside

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som om lag svarer til krinsløpet til jorda rundt sola, tidsrom på 365 dagar (i skotår 366 dagar), rekna frå nyttår til nyttår;
    Døme
    • året er inndelt i tolv månader;
    • i byrjinga av året;
    • vente til neste år;
    • i året 2024;
    • tene 700 000 i året;
    • modellen er ny av året;
    • produksjonen har synt ei auke dette året
  2. tidsrom på tolv månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • ho er 20 år gammal;
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra;
    • i unge år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
  3. år (3, 1) med omsyn til avling, verksemd eller visse naturfenomen
    Døme
    • eit godt år for jordbruket
  4. tid innanfor eit tidsrom på tolv månader da ei viss verksemd er i gang;
    jamfør skuleår (1)

Faste uttrykk

  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    etter som åra går;
    med alderen
    • bli klokere med åra;
    • ein blir ikkje yngre med åra
  • oppe i åra
    forholdsvis gammal
  • til års
    • oppe i årene;
      eldre, gammal
      • han er noko til års;
      • ein noko til års komen mann
    • til neste år
      • allereie til års kan de skje
  • år etter år
    i mange år;
    i årevis
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
  • år om anna
    eit og anna år
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    heile året
Artikkelside
Side 1 av 20