Bokmålsordboka
kurtisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kurtisere | kurtiserer | kurtiserte | har kurtisert | kurtiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kurtisert + substantiv | kurtisert + substantiv | den/det kurtiserte + substantiv | kurtiserte + substantiv | kurtiserende |
Opphav
fra fransk , av cour ‘hoff’; jamfør kur (2Betydning og bruk
- vise romatisk eller seksuell oppmerksomhet til en annen person;
Eksempel
- kurtisere damene;
- han er vant til å bli kurtisert
- være innsmigrende;
Eksempel
- landet kurtiserer sin mektige nabo