Bokmålsordboka
ung
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ung | ungt | unge | unge |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
yngre | yngst | yngste |
Opphav
norrønt ungrBetydning og bruk
- som har forholdsvis lav alder og samtidig er voksen, som er mellom barndom og moden voksen alder eller i nokså tidlig voksen alder
Eksempel
- unge mennesker;
- en blottende ung kvinne – se blottende;
- subst: underholdning for gammel og ung eller unge og gamle – for alle slags mennesker
- i nedlatende tiltale fra eldre:
- unge mann!
- som er tidlig i livet, også om barndom
Eksempel
- gjøre bitre erfaringer i så ung alder
- som særpreger ungdom, ungdommelig
Eksempel
- holde seg ung og slank
- som hører til generasjonen etter
Eksempel
- unge Pettersen – Pettersen junior;
- den yngre – junior ; forkorting d.y.;
- subst: de unge bodde i annen etasje og de gamle i første
- i komparativ: som er over ungdomsalderen og nærmer seg middelalderen
Eksempel
- en yngre dame
- i komparativ: nyere, senere
Eksempel
- et funn fra yngre steinalder